Alfas nye "Eventyrer"?

Dere søker etter noen som er klar for å snøre skoene snarest. Vel, her er skoene er allerede snørt. Det er bare det at det er feil sko, så jeg håper dere snart sender meg et Alfa-par i størrelse 39 (38 hvis de er litt store i størrelsen), så jeg kan komme meg avgårde!

Jeg ble tipset om denne unike stillingsannonsen og har som hundrevis av andre eventyrere kastet meg over tastaturet for å søke på drømmejobben. Jeg kan tvert melde meg som den rette for denne jobben og vil selvfølgelig garantere dere i Alfa at dere ikke vil angre et sekund ved å ansette meg i denne stillingen.

Ekspedisjon Norge

Dette kunne like gjerne vært navnet på stillingen, men er det min kjære og meg valgte for vår Norge på langs –tur i fjor sommer. Dere ønsker jo noen som har vært ute en vinternatt før og selv om det ikke akkurat var vinter (heller tidenes sommer), så kan vel 118 sommerdager på tur telle som ei vinternatt? Vi forserte gjennomsnittlig 3 mil for dagen til fots, med 20-30 kg på ryggen. Så jeg kan trygt si at jeg både liker og er vant til å gå. Fysikken burde også være på plass, jeg kom jo i mål! Mer om turen kan leses her på bloggen. Det skal være lett å orientere seg i menyen til høyre.

Dere søker også etter en som kan formidle seg godt, er aktiv i sosiale medier, kan ta stillbilder og video og som liker seg i rampelyset. Det at jeg velger å legge ut søknaden til dere her på bloggen i all offentlighet, sier vel litt om at jeg både liker rampelyset og kanskje er litt tøff? Søknaden blir delt på både Ekspedisjon Norge sin nettside og deres facebookside. Jeg kan være noe langfattet muntlig, men å formidle meg skriftlig er en av mine sterke sider og noe jeg behersker godt. Bloggen her et et eksempel på dette. Om jeg ikke er noen fotograf, så vil jeg tørre å påstå at jeg ikke er helt på viddene der heller. Eller, noen ganger er jeg jo fotograf på viddene. Uansett,  kamera, objektiver og stativ bærer jeg alltid med meg. De fleste bildene her på bloggen er det også jeg som har tatt.

I den grad jeg kan si at jeg har noen utdanning innen feltet, så kan jeg skryte på meg at jeg på videregående gikk linja medier- og kommunikasjon, hvor jeg lekte en hel del med kamera, video og tekst. Karakterene mine var ikke så verst heller.

Hvem er jeg?

Jeg er Connie Mjåtvedt Aspevoll, en jente på 31 år som bor i Bergen med min kjære mann og datter. Mannen er like glad i friluft som meg og datteren holder vi på å oppdra til det samme. Vi er altså mye på tur og vi liker å gå. Datteren vår var bare 7 uker gammel da hun ble båret med på sin første DNT-hytte; Torfinnsheim. Så det er ingen tvil, hun skal tidlig krøkes for mamma liker å gå.

Jeg kan ved første møte virke noe stille, men de som kjenner meg, vet at jeg er livlig, kjapp i replikken og liker å være den som underholder og får andre til å le. Jeg er så positiv at glasset er halvfullt selv når det nesten er tomt og bruker humor som overlevelsesstrategi og livsmotto. Sammen med at jeg er praktisk av natur og veldig kreativ, så blir jeg ekstremt løsningsorientert. Jeg har sjelden en kjedelig dag da jeg er leken, liker å utforske og stadig er på tur. Å gå strake veien fra A til B er ikke helt meg, for det er så mye mellom A og B som må utforskes! Et tre som må forseres, noen bier som må fotograferes, en stein som må buldres, en snøhaug som kan bli snøborg, en fisk som må fiskes, en hvil i lyngen, en bakke å skli i osv… Her er det forresten viktig med gode kunnskaper til kart, kompass og orientering, for ikke å rote seg bort, noe jeg fint kan skryte på meg. Jeg kan vel og få nevne at jeg liker å gå.

Innen friluftsliv og fjellvandring så kan jeg også vise til en viss utdanning. På videregående hadde jeg friluftsliv som valgfag og jeg kan faktisk skryte på meg en 6’er i faget. Etter videregående gikk jeg et år på folkehøyskole, på linja Høyfjell. Dette var et år hvor vi koste oss på tur og samtidig lærte mye om blant annet kart og kompass, å bygge snøhule, lese landskapet, lage god turmat, bære fryktelig tunge sekker, klyve og klatre. Dette var så flott at jeg søkte meg inn på bachelorgrad i Natur- og friluftsliv i Bø, hvor jeg gikk i et år. Selv om jeg liker å gå, så hoppet jeg over til fysioterapiutdanningen etter å ha fått altfor mange spydige spørsmål om jeg skulle utdanne meg til å bli fjellvandrer. Det var nok lurt, i og med at den første turvandrerstillingen jeg har sett utlyst til nå, er deres.

Selv om jeg stadig prøver å overbevise mannen min om at jeg ikke har noe svake sider, så må jeg nok krype til korset og innrømme noen småting. Svake sider er vel menneskelig? Jeg er mindre glad i være ute i regnet og å være kald (fryser relativt fort gjør jeg også). Jeg får lett gnagsår. Jeg kan ikke fordra frysetørret turmat. Jeg ikke kan jakte og har egentlig ikke lyst til jakte på alle disse fine dyra heller. Til mitt forsvar vil jeg igjen henvise til at jeg likevel har gjennomført utallige turer ute, deriblant Norge på langs. Tross tidenes sommer hadde vi våre regnfulle og våte dager, et visst antall gnagsår, og temperaturer nede på blå side, og likevel trasket vi 3 milene daglig. Jeg har investert i en god dunsovepose som andre bruker vinterstid, men som jeg pakker meg inn i om sommeren. Dessuten sklir turmaten ned når jeg blir sulten nok og jeg elsker havregryn og pannebrød! Å jakte på dyr gjør jeg uansett, men med speilrefleksen. Jeg elsker dessuten å gå, så det overvinner uansett alt!

Fysioterapeut

Selv om jeg er veldig glad i å gå, så jobber jeg også litt. Jeg er utdannet fysioterapeut og jobber på et psykiatrisk sykehus. Dagene mine består av typisk fysioterapi, motivering til fysisk aktivitet, være «personlig trener» på styrkerommet eller på tredemølla, fjellturer, innebandy, ta med pasienter i klatreveggen og mye, mye mer. Pasientgruppen er ofte isolert og inaktiv og jeg bruker mye av tiden til å motivere de til å komme seg ut, oppleve og nyte naturen, utforske kroppen ved å bruke den og bli glad i å bevege seg. Jeg forsøker alltid å legge opp turer slik at pasientene kan få med seg gode opplevelser og gjerne teste ut noe nytt. Da går vi på topptur, fisker, lager bål, padler kano, reiser til skibakken, griller, henter opp ruser/teiner/garn som jeg har satt ut i forveien, bader eller andre ting. Jeg holder også jevnlig foredrag for både ansatte og pasientgrupper om fysisk aktivitet og hvordan dette påvirker helsa både fysisk og mentalt. Dessuten prøver jeg jo å overføre min gåglede.

Jeg mener at det er en fordel med min utdannelse som fysioterapeut som Alfas "Eventyrer". Jeg kan fint forklare hvor skoen trykker, ikke bare at jeg har vondt i foten. Jeg kjenner anatomien og jeg kjenner kroppen min. Dessuten er jeg over gjennomsnittet opptatt av gode sko og å ta vare på beina. Og i og med at jeg titt og ofte får gnagsår, analyserer jeg stadig hva som kan være årsaken til dette.  

Sammendrag

For å summere opp hva dere ønsker og hva jeg kan tilby, så synes jeg vi sammenfaller ganske godt og da er det jo ingen tvil om hvem dere skal velge som Alfas "Eventyrer"!

- Jeg elsker å gå, gjerne langt, gjerne ofte og aller helst ute i naturen!

- Jeg er klar som et egg for nye eventyr!

- Jeg har god erfaring med å motivere og inspirere andre til å være fysisk aktiv og oppleve turglede.

- Jeg er flink til å formidle meg skriftlig. Ikke er jeg helt på viddene bak speilrefleksen og videokamera heller.

- Jeg er så positiv av glasset er halvfullt selv når det nesten er tomt.

- Jeg sover vanvittig godt i telt da jeg har verdens beste liggeunderlag og sovepose.

- Jeg har lang erfaring med friluftsliv, hvor jeg blant annet har gått Norge på langs. Noe som også innebærer god retningssans og at jeg er en reser på å lese kart og kompass.

- Jeg har gått 118 dager i strekk, gjennomsnittlig 3 mil om dagen med sekk på 20-30kg på ryggen. Og da snakker vi ikke på flatmark. Jeg vil dermed si at jeg har fysikken i orden.

- Jeg elsker å være i rampelyset, hvor jeg stadig underholder med mine kjappe replikker, gode humør og fantastiske humor.

- Jeg elsker enkel turmat som havregryn, pannebrød, polarbrød eller gryter. Biter fisken og er bæra og soppen plukkbar, så blir det gourmetmat!

- Jeg er ofte på jakt met fotoapparatet og er da i mitt ess.

Jeg ser frem til å høre fra dere!

Denne teksten er en jobbsøknad for jobben som eventyrer i ALFA sko. CV er sendt med i søknad på e-post. 

Ny ekspedisjon!

1 år etter ankomst Nordkapp, etter fullført Ekspedisjon Norge, Norge på langs, så er hverdagen en helt annen. En helt ny ekspedisjon har startet med Elise som i morgen er ei jerlig jente på 4 uker. Mange fine turer og ekspedisjoner skal vi dele fremover. 

Sekken til Connie har ankommet!

I forrige uke kom sekk mummer 2, min (Connie) sin sekk. Den er jo lik på Arne sin nye grønne som ble beskrevet i forrige innlegg, men skiller seg raskt ut med den nye rødfargen. Den ser rett og slett veldig fin og delikat ut med klar rødfarge og lysegrå klips.

Igjen, tusen hjertelig takk til Bergans som har sendt oss helt nye sekker. Vi gleder oss til å ta de i bruk!

Ny Trollhetta 95l ryggsekk fra Bergans

Etter turen skrev vi en grundig vurdering av det meste av utstyret vårt, deriblant sekkene våre fra Bergans. Selv om vi stort sett var fornøyd, synes vi samtidig at sekkene kanskje burde ha tålt litt mer. De hadde litt for mange svakheter til å få full klaff på Ekspedisjonen vår. Vi la ut vurderingen vår av sekkene her på bloggen, men vi sendte også en mail til Bergans med vurderingene våre. Grunnen til dette var at vi mente endel av feilene på sekkene burde gå som reklamasjon da begge sekkene våre var nye før turen, men dette ville ikke XXL gå med på (der vi kjøpte sekkene).

Før jul fikk vi en veldig positiv mail tilbake fra Bergans om at de var enig med vår konklusjon og hvor de takket for verdifull vurdering/test av sekkene på en tøff tur. Det som kanskje var mest positivt var at de gjerne ville bytte inn sekkene våre i nye modeller som skulle komme i februar 2015. Og i forrige uke mottok vi en helt ny Bergans Trollhetta 95l (Arne sin sekk) og vi venter spent på når min (Connie) sekk dukker opp (Trollhetta 75l).

På den nye modellen har de gjort mange endringer og vi har selvfølgelig saumfart sekken for å gi en første vurdering i forhold til den gamle modellen. Vi har ikke fått testet sekken ut ennå, så dette blir bare en første visuelle vurdering sett opp mot våre vurderinger etter Ekspedisjonen.

Original sekk

Ny modell

Originalsekken	Ny modell
Pluss
+ Godt med festestropper som også var lange nok.	Dette følger fortsatt med.
+ Supert med sidelommer til å ha de tingene du lett skal ha tak i.	Disse er fortsatt med, men i nytt materiale. I tillegg har den nye sekken lommer i hoftebelte, hvorav den ene er en ekspansjonslomme. Dette var faktisk noe vi savnet på turen. Små lommer hvor du lett tilgjengelig kunne ha et lite kamera, sjokolade/nøtter eller annet. Så dette er et pluss. Den nye modellen har også en stor lomme i front og en ekstra glidelåslomme inni sekkerommet. Tommel opp her og.
+ God sekk med tanke på bærekomfort for Connie som hadde passende hoftebelte, så lenge sekkevekten holdt seg under 25 kg.	Ikke store forskjellene i bæresystemet, men enkelte justeringer er endret og blir spennende å prøve ut på tur.
+ God plass i sekkene (Arne 95ltr, Connie 75ltr)	Samme størrelser og derav fortsatt romslige.
+ Bra med integrert regntrekk som både var meget romslig og satt godt. Romslig nok til å dekke liggeunderlag og truger som var festet utenpå. Det har også holdt imponerende godt med bare noen små skader.	Vi savner sårt regntrekk i den nye modellen! Regntrekk er et must og det er minus at dette må kjøpes i tillegg.
+/- Integrert dagstursekk var flott til å ha ting du skal ha lett tilgjengelig, men kunne heller vært en integrert lomme da den fort ble for liten til å brukes som dagstursekk, samt at bærekomforten var dårlig. Dette kunne også ført til mindre egenvekt på sekken.	Her er dagstursekken byttet ut med et romslig topplokk som du lett tar av og kan brukes som en romslig «rumpetaske». Førstefølelsen er at den sitter godt. Den har i tillegg et ekstra utvidelsesrom som gjør at du kan bruke den som ryggsekk. Vi er litt usikre på denne funksjonen da skulderstroppene er svært tynne, men det kan fungere siden hoftebeltet er solid og evt tunge ting pakkes nederst og lette øverst slik at du ikke får vekt på skuldrene. Vi er spent på å teste dette ut! Vi tror generelt at det er positivt med avtagbart topplokk fremfor sekk på utsiden pga mer riktig tyngdepunkt. I selve topplokket er det et helt virrvarr av lommer i alle retninger. Dette kan være praktisk, men og fort bli uoversiktlig.
Minus
- Mye knirk i sekkene, spesielt Connie sin, noe som gikk på nervene løs til tider.	Ikke fått testet ut.
- Sig i spesielt skulderstroppene. Det må man nok regne med uansett når man bærer så tungt, men vi synes likevel vi måtte stramme opp sekken litt vel ofte. Arne endte med å sette på sikkerhetsnål.	Ikke fått testet ut.
- Sidelommene ble veldig raskt ødelagt. De er laget av elastisk tynt materiale som mistet sin elasitet og ble hullete etter bare et par uker. Mot slutten av turen måtte hullene syes/festes med sikkerhetsnål for at ting ikke skulle falle ut.	Sidelommene har fått ny type elastisk stoff og vi er spent på om dette tåler mer enn det gamle. Dette var en av tingene vi reklamerte på siden de ble ødelagt etter bare et par uker og vi mener en slik sekk skal tåle en tanke mer sol og friluft enn det.
- Bulk/bøy på bakplaten relativt kjapt (nederst på sekkene)	Ikke testet ut.
- Relativt høy egenvekt	Det er fortsatt en komfortsekk med mange finesser som trekker opp egenvekta. Mange praktiske løsninger som gjør hverdagen enklere, men derav sekken tyngre.
- Ser relativt sliten og godt brukt ut etter turen, med tydelig solbleket farge, skader nederst der «meiene» nesten kommer ut. Samt overnevnte med ødelagte sidelommer.	Det vil tiden vise.
- Arne sin ble raskt for stor rundt livet og han måtte da bære alt på skuldre	Dette handler kanskje om at Arne må spise litt mer. Men det er få sekker på markedet i denne størrelsen (95l +) hvor du kan stramme inn magebeltet såpass at den passer en slank mann eller kvinne.
- Paddingen på Connie sitt hoftebelte forflyttet seg oppover og gjorde at nedre kant ble skarp og som derav skar/gnagde på hoftene slik at det oppsto gnagsår. Dette har etter ekspedisjonen gjort sekken ubrukelig siden den gnager selv med lav vekt på innholdet.	Det er gjort endringer på hoftebeltet, så dette får vi se om har hjulpet når Connie sin sekk og er på plass.

Må til slutt få si hjertelig tusen takk til Bergans som sender oss nye sekker! Vi gleder oss veldig til å teste de ut!

Etter turen - Utstyret

Vi har her valgt å gi deres våre tilbakemelding på endel av utstyret vi har brukt/hatt med på turen. Vi vil tørre å si at vi har fått testet aktuelt utstyr godt på turen, men må også få presisere at alle har ulike behov og ønsker for utstyr og bruken av det. Dette er derfor en subjektiv "anmeldelse" av utstyret ut fra vår bruk, vær og vind vi har hatt, årstid for turen og ikke minst lengde på turen. Alt utstyret var stort sett nytt ved turstart eller veldig lite brukt i forkant. Endel av utstyret har vi hatt gode erfaringer med tidligere, mens annet utstyr har vi testet for første gang. Utstyr vi har fått sponset/delvis sponset er merket med dette. Vi har imidlertid ikke ikke "anmeldt" disse produktene på bakgrunn av dette, men på lik linje med de andre produktene. Det bør også nevnes at det er mye ulikt utstyr ute på markedet samt veldig mange ulike produsenter. Vi har her ikke testet utstyret opp mot/sammenliknet med annet lignende utstyr eller samme utstyr fra andre produsenter og kan bare si noe om vår opplevelse av aktuelt utstyr ift vår bruk på vår tur. Mange kan også ha andre opplevelser og erfaringer med det samme utstyret.

Dunjakker - Norrøna Lyngen Lightweigth

+ Spreke farger (vi hadde lysegrønn og rosa)

+ God passform for oss begge med god lengde på både ermer og over rumpa

+ Godt isolerende for kalde sommerkvelder og ved kjølige lunsjpauser

+ Hette med god isolering og god passform med strammemuligheter

+ Lommer med dunisoleringen på utsiden av hånda når den er i lomma

+ Tålte endel duskregn og fuktighet uten problemer

+ Lav vekt og god løsning med kombinert lomme og pakkpose

- Kan bli for tynn på vinterstid, men så er det også en 3-sesongs dunjakke, altså ikke ment for vinterbruk.

Vanntette pakkposer - Sea To Summit, Ultrasil

+ Robuste ift vanlige plastposer som vi tidligere har brukt

+ Kurante størrelser og farger

+ Lav vekt

+ Fungerte godt til vårt bruk og sørget for at tingene ikke ble våte ved fukt og duskregn.

+ Ga god oversikt og ryddig sekk

- Det settes sterk tvil til om de var vanntette i utgangspunktet. Samt at pga lett stoff fikk de relativt raskt små huller og rifter som gjorde de enda mindre vanntette. Om man ønsker vanntette poser ifm for eksempel kajakktur, vil vi anbefale mer robuste pakkposer

- Relativt stiv pris

Vanntette kompresjonstrekk – Sea to Summit

+ Fås i ulike størrelser for ultimat passform

+ Veldig solide og vi stolte godt på vanntettheten (tykkere og mer solid stoff enn ultrasil pakkposer)

Vanntette yttervotter - Mammut Cover Mittens

+ Veldig lette

+ Enkle og praktiske strammestropper som lett kan håndteres med votter på

+ Passe lengde, akkurat over jakkeermene

+ Vanntette i imponerende vått vær og også ved rask bruk ned i vann ved for eksempel fylling av vann i vannflasker i bekker

+ Mye for pengene

+ Perfekte med hjemmestrikka ullvotter under

+ Finnes i ulike størrelser slik at de passer best mulig til brukeren

- Mot slutten av turen var de ikke like vanntette lenger tross hyppig spraying med gore-tex-spray

- Mangler gripebelegg i håndflatene for de som har behov for dette (ikke noe vi savnet)

Gassbrenner - Optimus Vega

+ Ikke søl i det hele tatt

+ Enkelt system hvor lite/ingenting kan gå galt. Ingen behov for jevnlig vedlikehold/reparasjon

+ Lav vekt og tok liten plass

+ Veldig effektivt når det er god lufttemperatur

+ Lav og bred «fot» til kjelen som gjorde kjelen stabil og matlagingen trygg i ytterteltet

+ Fulgte med vindskjerm som gjorde oppkoket imponerende mer effektivt

+/- Brenneren kan bruke gassboksen opp ned og dermed benytte gassen i flytende form, noe som skal gjøre brenneren mer effektiv og brukbar i lave temperaturer. Vår opplevelse av forsøk med dette var imidlertid en dårlig regulert og ustabil flamme. Anbefaler ikke denne bruken inne i telt!
- Mindre effekt når det var kaldt i lufta og vannet var kaldt. Gass passer dårlig ved minusgrader. På kalde morgninger varmet vi gassflaska i soveposen før bruk. Vi satte også gassflaska inntil kjelen/gassblusset for bedre effekt (husk da å følge veldig godt med!). Vi har hele tiden også brukt blandingsgass som fungerer godt også ved lave temperaturer (ned mot 0)

- Vanskelig å bedømme varighet for en boks og hvor mye som er igjen (dette finner du imidlertid raskt ut av og får god erfaring med. Obs når det blir kaldere – da brukes mer gass pga lavere effektivitet samt kaldere vann som skal varmes)

- Litt kort ledning mellom brenner og feste på gassflaske ved bruk av stor gassflaske

Sekker - Bergans Trollhetta 75l og 95l

+ Godt med festestropper som også var lange nok

+ Supert med sidelommer til å ha de tingene du lett skal ha tak i.

+ God sekk med tanke på bærekomfort for Connie som hadde passende hoftebelte, så lenge sekkevekten holdt seg under 25 kg.

+ God plass i sekkene (Arne 95ltr, Connie 75ltr)

+ Bra med integrert regntrekk som både var meget romslig og satt godt. Romslig nok til å dekke liggeunderlag og truger som var festet utenpå. Det har også holdt imponerende godt med bare noen små skader.

+/- Integrert dagstursekk var flott til å ha ting du skal ha lett tilgjengelig, men kunne heller vært en integrert lomme da den fort ble for liten til å brukes som dagstursekk, samt at bærekomforten var dårlig. Dette kunne også ført til mindre egenvekt på sekken.

- Mye knirk i sekkene, spesielt Connie sin, noe som gikk på nervene løs til tider.

- Sig i spesielt skulderstroppene. Det må man nok regne med uansett når man bærer så tungt, men vi synes likevel vi måtte stramme opp sekken litt vel ofte. Arne endte med å sette på sikkerhetsnål.

- Sidelommene ble veldig raskt ødelagt. De er laget av elastisk tynt materiale som mistet sin elasitet og ble hullete etter bare et par uker. Mot slutten av turen måtte hullene syes/festes med sikkerhetsnål for at ting ikke skulle falle ut.

- Bulk/bøy på bakplaten relativt kjapt (nederst på sekkene)

- Relativt høy egenvekt

- Ser relativt sliten og godt brukt ut etter turen, med tydelig solbleket farge, skader nederst der «meiene» nesten kommer ut. Samt overnevnte med ødelagte sidelommer

- Arne sin ble raskt for stor rundt livet og han måtte da bære alt på skuldre

Telt - Helsport, Fjellheimen 3 Camp (delvis sponset av Helsport)

+ Fin høyde i inner- og ytterteltet til å være 3-manns tunneltelt med bare én inngang

+ Romslig yttertelt med god plass til 2 sekker, rot, samt en person som sitter og kokkelerer med gass.

+ Veldig god lufting i innerteltet med mulighet for justering av hvor mye lufting du ville ha via både myggnetting og hel dør.

+ Veldig enkelt å sette opp med smarte fargekoder.

+ God plass til to i innerteltet (plass til to store liggeunderlag samt litt klær/stæsj som var greit å oppbevare i innerteltet).

+/- Praktiske lommer i innerteltet for småting, men disse raknet veldig kjapt i sømmene.

- Det var vanskelig å sette opp innertelt og yttertelt uten av de ble liggende inntil hverandre i fotenden, noe som gjorde at kondens trakk helt inn i innerteltet og vi daglig våknet med våte soveposer i fotenden. Vi forsøkte å stramme og løsne stropper og barduneringen på alle mulige måter, men dette var et vedvarende problem hele turen.

- Problemet ovenfor førte til at vi forsøkte å stramme ytterduk det vi kunne, noe som førte til at endefestene til stengene i ytterduken løsnet fra selve duken (skjedde med 2 av 3 festepunkter). Dette førte igjen til at teltet ble vanskeligere å sette opp da det var vanskelig å få stengene helt på plass.

Liggeunderlag - Exped Downmat 9 UL Extra long and wide

+ Veldig god liggekomfort i alle mulige liggestillinger

+ Raskt og enkelt system for å blåse de opp med egen, stor og meget solid pose som også kan brukes som vanntett pakkpose (litt skeptisk til denne bruken da det er fare for sliteskader på posen)

+ Veldig solide og robuste!! De er i dag som nye etter konstant bruk i 118 dager

+ Lav vekt i forhold til komfort. Vi hadde lett utgave samt ekstra lengde og vidde, noe som var verdt både ekstra kostnad og ekstra plass/vekt.

+ God isolasjonsevne ned til 5 minusgrader (laveste tempen vi har testet de i) hvor frysepinnen Connie også var meget fornøyd.

+ Enkelt å «blåse» de opp når det er to ventiler, en for innslipp og en for utslipp. På den måten tømmes ikke underlaget igjen idet du skal lukke ventilen

- Treg og vanskelig å få lufta ut av liggeunderlagene igjen. Utventilen har en irriterende «propp» som gjør prosessen treg, men denne er også nødvendig for at duna ikke skal blåse ut.

- Veldig dårlig lukt på lufta som slippes ut av underlaget, som om noen har dårlig mage.. Vi håpet dette skulle bli bedre etter hvert, men den gang ei. Hører at andre som har samme merke har det samme «problemet».

Sovepose Connie - Helsport, Huldreheimen Down (pakket i sea to summit vanntett kompresjonstrekk) (delvis sponset av Helsport)

+ God og varm, også ved 5 minusgrader (hadde da på superundertøy og dunjakke i tillegg, men Connie er også en skikkelig frysepinne)

+ Lav vekt og plassbesparende tross robust sovepose

+ Godt med ekstra innerkrave i dun som kunne snøres igjen på kalde netter

+ Godt med ekstra dunisolering i fotsone som gjorde at jeg aldri var kald på føttene

+ Godt med ekstra vidde for ei med brede hofter og behov for å snu seg ofte om nettene

+ Tålte godt å bli våt/fuktig i fotenden hver dag pga kondens fra teltet

- Blir litt i varmeste laget innendørs og på varme dager

Sovepose Arne - Ajungilak iglo (pakket i sea to summit vanntett kompresjonstrekk)

+ God pose til en som sjeldent fryser, både i 15 plussgrader og i 5 minusgrader

+ Mye sovepose for pengene

- Litt for tung og tar stor plass

Sko Connie - Crispi Besseggen

+ Slitesterkt lær og robust yttersåle

+ God gåkomfort – lite/ingen gnagsår tross mye trasking i våte/svette sko

+ Passe høyde og god støtte for ankel

+ Godt grep

+ God tilpasning til foten ved at det er ekstra feste til lissene slik at snøringen blir delt i to, snøring av forfot og snøring oppover ankel.

+ Tålte mye snø og vann uten at det ble vått igjennom (på en varm sommer blir man likevel våt pga svette)

- Pløsen foran stakk ut slik at det på finværsdager uten gamasjer samlet seg veldig mye bøss i skoen (såpass mye at jeg måtte kjøpe meg lave gamasjer kun for å slippe å «bøsse ut» av skoen hele tiden)

- For langturer og/eller lange dagsetapper er medfølgende innersåle for dårlig, med for lite demping

- Når skoen ble slitt, mistet den store «klumper» av sålen og den ble da mindre vanntett

- Etter hvert var ikke skoene lenger vanntett tross hyppig smurning underveis.

Sko Arne - Garmont Syncro II Plus

+ Veldig god komfort med gode medfølgende innersåler med god demping

+/- Arne var fornøyd med at de var relativt lave pga bevegelsesfriheten, samtidig som de for han ga nok ankelstøtte. De var imidlertid litt lave ved elvekrysninger og gåing i snø

- Innersålene ble relativt raskt slitte og mistet sin dempende effekt og måtte byttes ut underveis

- Relativt raskt slitt yttersåle som mistet spor og ble glatte

- Når skoen ble slitt ble også komforten dårligere og gnagsår ble et problem

- Etter hvert var ikke skoene lenger vanntett tross hyppig smurning underveis

Gore-tex-drakter - Norrøna Falketind jakke, Norrøna Falketind bukse (eldre type)

+ Slitesterke og vanntette nesten til siste dag

+ God passform på både bukse og jakke

+ Hemper nede på foten for direkte feste i skoen (Connie sleit av en på turen, men de andre holdt)

+ Bra med strammefunksjon nederst på beina

+ Glidelås for lufting i beina helt opp til hofte

+ Forsterkning nederst på beina (innsiden)

+ Brem og flere strammemuligheter på hette

+/- Bra med strammefunksjon rundt livet på buksa (siden vi endret størrelse), men borrelåsene var svake og gikk veldig raskt opp igjen (stort problem mot slutten av turen da midjemålet var gått ned og vi da gikk med «saggebukser» og derav fikk dårlig gåkomfort)

- Utbrukt etter turen. Misfargede, tynnslitte, hullete og ikke lenger vanntette tross hyppig behandling med gore-tex-spray

Kjelesett - Primus Litech Super set (følger opprinnelig med 2 kjeler, lokk, stekepanne og håndtak). Hadde med alt i starten, klarte oss etter hvert kun med stor kjele, lokk og håndtak.

+ Fine størrelser for matlaging når man er to (2,1 og 1,7 liter på kjeler)

+ Slip-of-belegg gjør de enkle å vaske og maten svir seg ikke

+ Plass til å lagre brenner, fyrstikker, sleiv, stekespade i kjelesettet

+ Lav vekt

+ Mye for pengene

- Selv om vi har vært nøye med ikke å bruke annet enn tre/plast i kjelen og at settet var nytt før turen, så er belegget likevel godt slitt

Vindsekk – Helsport 2-manns

+ Obligatorisk sikkerhetsutstyr på alle turer i signalfarger (gul og rød)

+ Vindtett og vanntett

+ God størrelse for to personer

+ Fin til bruk i vindfulle, kalde og/eller regnete matpauser, ved klesskifte i kaldt vær eller lignende

+ 2 gode åpninger for hode og til lufting med borrelås

+ Får raskt varmen igjen når en kryper inni den lune posen

+ Lav vekt og liten plass

- Danner seg raskt mye kondens inni

- Har raknet noe i «hodeåpningene» da borrelåsen er noe kraftig

- Om en det er fint vær, men litt vind og kjølig, kan man ikke spise med hode utenfor da armene er låst på innsiden

Kart – Norgesserien - Nordeca

+ Gode oversiktskart i 1:50 000, med kart på begge sider og stor størrelse. Dette gjorde at vi «bare» trengte 45 kart.

+ Detaljerte og veldig gode kart i Sør-Norge

+ Robuste og tåler vann (laget i plastmateriale)

- Overraskende lite detaljerte på svensk side med store mangler på stedsnavn, umarkerte hytter, manglende hyttenavn, feilplasserte bygninger, manglende tall på høydekurver og topper, feil på stier og stier som stedvis manglet flere kilometer. Selv om det skal være norske kart hadde vi en forventning om at de var like gode på svensk side.

- Kartene ble dårligere og dårligere jo lenger nord vi kom med de samme manglene som på svensk side. Mye av stinettet til DNT manglet helt på flere kart, noen ganger bare stoppet de plutselig. Stiene var også stedvis feilplasserte eller viste gamle stier, som ved Nordlandsruta.

- Lite oversiktlige ift inntegnede stier som kun er grå-stiplede linjer som ikke stikker seg frem (Andre turkart operer med røde sommerløyper og blå vinterløyper)

- Vinterruter er ikke tegnet inn for de som trenger det

- Dårlige hyttesymboler som ofte ikke stemte (type betjente/ubetjente/selvbetjente/andre)

Kartmappe – Ortlieb gjennomsiktig mappe

+ God størrelse

+ Når hele mappen er gjennomsiktig gir dette en god oversikt og en kan bruke begge sider

+ Fint med stropper som gjør at du kan feste mappa godt og enkelt på vindfulle dager og som også kan justeres i ønsket lengde

+ Myk og robust plast som gjør at du enkelt kan pakke den sammen til liten størrelse og uten at den blir ødelagt

+ Hatt våre kartmapper i over 10 år og de er like fine

+ Lav vekt da den ikke har overflødige detaljer

+ Vanntett
+ Mye for pengene

GPS - Garmin Oregon 450

+ Enkel å bruke og håndtere også med tynne votter

+ Vanntett og robust

+ Veldig presis

+ God dekning

- Litt liten skjerm som gir liten oversikt

- Treg i bruk

- Mange funksjoner man ikke bruker

- Kjip i bruk når man er vant til kartbruk på mobil

Solcellelader med batteripakke - Goal zero Nomad 7w og Guide 10 plus (+ reservebatterier). Sponset av Green Adventure.

+ Veldig enkel i bruk

+ Lader utstyret raskt opp og er kompatibel med nesten alt det elektroniske utstyret vårt (minus kamerabatteriene), både via direkte solcellelading eller via batteripakke

+ Ladet elektronisk utstyr godt direkte fra solcellepanel også de dagene det ikke var så mye sol

+ Kunne lades opp via vanlig stikkontakt i tillegg

+ Batteripakke kompatibel både for AA og AAA

+ Lav vekt og tok liten plass

- Bruker litt lang tid på å lade opp batteriene i batteripakka, både via solcelle og ved lading i stikkontakt

- En batteripakke holdt ikke til å lade en tom mobil (Samsung smarttelefon) fullt opp selv om den var avslått (til ca 90% fra helt tomt batteri per batteripakke med medfølgende AA-batterier)

Nødpeilesender - Spot Gen3

+ Enkel i bruk

+ Skal være vanntett og tåle støt

+ Enkel sikkerhet når man er to eller flere på tur

+ Enkle innstillinger

+ Veldig god og rask kundeservice fra både utsalgsted (Oslo sportslager) og produsenten via mail (befinner seg i USA) ved reklamasjon, overføring av abonnement til ny spot og justering av innstillinger.

+ Den fungerer og i Femunden kom hjelpen relativt raskt frem (ca 3 timer etter at signal ble sendt, halvannen time etter at pårørende ble informert)

+/- Alle innstillinger gjøres med spot tilkoblet til data i forkant (forhåndsprogrammerte sms-er, innstillinger for automatisk sending av spor). Da det ble reklamasjonssak og vi fikk ny spot var det ikke mulig å sette opp innstillinger på selve spoten pga ingen tilgang til data.

+/- Ved kortslutning (det som antakelig skjedde med vår) sendte den ut nødsignal, men også alle forhåndsinnstilte meldinger.

+/- Må henge utenpå sekken for å sikre godt signal. Det må den også i tilfelle nød hvor vi trenger den raskt

- Bruker for lang tid mellom sendt nødsignal til hjelp ved virkelig akutte situasjoner, samt at det ikke er toveiskommunikasjon (du vet ikke når hjelpen evt. kommer eller om nødsignalet faktisk har nådd frem selv om den sender kontinuerlig nødsignal ved trykk på SOS-knappen og de som kommer vet ikke hva slags nød personen(e) er i). Går du alene vil vi heller anbefale satelittelefon da du kan få dirkete kontakt med nødetatene og pårørende. Vi venter imidlertid på en kombiløsning, en satelittelefon som sender sporing til kart, eller en spot du kan ringe med.

- Når den uheldigvis ble utløst fikk ikke den norske hovedredningssentralen info om at det fantes en egen sporingsside som kunne vise våre siste bevegelser (burde ikke det være hele poenget?)

- Innimellom noe unøyaktig plassering ift sporingskartet. Som at den plasserte oss midt i «Daudsjøen» i to dager når vi sov trygt på land i Skorovas.

- Veldig dårlig nettside for sporingskartet som tok lang tid å laste og var ustabilt

Andre utstyrserfaringer vi vil dele

- Vandrestaver: Disse var reddende mang en gang på turen, og da spesielt ved alle elvekrysningene. Den støtten du får da var i de fleste krysninger helt uvurderlig og absolutt nødvendig for i det hele tatt å komme seg trygt over elvene. Stavene hadde også god nytte de dagene hvor vi etter hvert ble veldig sliten i beina og hadde behov for litt avlastning.

- Fiskestang: En veldig fin aktivitet når teltet var slått opp om kvelden og ga oss etterlengtet fersk mat underveis, en god variasjon fra tørrmaten. Samt et godt tilskudd av omega-3.
- Vannflasker: Vi bar med oss flere vannflasker og det kjekkeste var de i myk plast vi bar på hofta. Det var en varm sommer og jevnlig inntak av vann var viktig. Da var det fint å ha ei flaske lett tilgjengelig og som var lett å fylle. Vi vil nok likevel teste ut vannsekk neste gang, så fremt det er sommertur. Dette for å spare vekt og gjøre vanntilførselen enda mer tilgjengelig ved å slippe å fylle så ofte.

- Caps og mygg/knottnett: Et must å ha med på sommerturer! Det å slippe å ha insektene inni munnen, nesa, øra og øynene konstant gjorde mye for psyken. Capsen ga oss ekstra solbeskyttelse for øynene, passet på at vi ikke ble solbrente i skillen/panna og var en god avveksling de dagene det var overskya, men likevel litt skarpt lys.

- Kamerautstyr: Vi er veldig glad i å ta bilder og for oss er speilreflekskamera et must uansett tur da optikken er bedre og uansett nivå på kamera«mannen», så blir bildene bedre. Minuset er at det tåler vann dårlig. Vi hadde da med et lite kompakt allverskamera og har tatt uforglemmelige bilder også fra uværsdagene med regn og snø, samt bilder under vann. Vi har også båret med oss et stort, men lett kamerastativ og fått masse fine bilder med begge foran linsa og kveldsbilder med lite lys og lang lukkertid. En liten fjernkontroll med fjernutløser gjør bildetakingen enda mer fleksibel. Dette er utstyr som definitivt gjorde sekkene tyngre, men nå i etterkant er bildene vel verdt det! Og det er jo minnene og bildene vi skal leve videre på nå.
- Minnekortleser til mobil: Det er rett og slett den enkleste og smarteste dingsen vi har hatt med. Den gjorde at vi kunne dele bilder med dere her på bloggen kun ved å bruke mobilen. Ikke var den dyr, stor eller tung heller!
- Filmkamera: Veldig kjekt med de få filmene vi har fra turen, skulle veldig gjerne hatt mer! Det anbefales at man både har filmet en del før og at man har tid for filming. Vi prøvde å ta læringen underveis, men uten storskjerm å vise film på, lærte vi egentlig lite av våre feil. Vi måtte også spare på batteritiden og kunne derfor ikke kikke på filmene altfor mye underveis heller. Ikke hadde vi tid til å stoppe opp for å ta god film heller. Vi fant ut at å sette opp stativet fungerte best, men dette tok dessverre for mye tid.

- Lette joggesko: Joggesko på tur er et must! Da er du sikret tørre sko til enhver tid, litt skovariasjon underveis og god gåkomfort de stedene hvor du må gå på asfalt/grus. Dessuten er det herlig å traske med sko inne på kalde hyttegulv. Men sko veier og man vil helst ha så lett sekk som mulig. Vi hadde derfor med noen superlette barefot-sko fra Merell. Disse har en upåklagelig komfort og de fungerte stort sett toppers! Men om du skal gå lange avstander på asfalt/grus, anbefaler vi at du går for en joggesko med demping for bedre komfort og for å spare føttene.


Om noen har spørsmål om utstyret vi har beskrevet ovenfor eller annet utstyr vi har brukt på turen, så spør i vei! Vi svarer mer enn gjerne :-)

Etappe 9: Kautokeino til Nordkapp

Finnmarksvidda. Stabbursdalen. Finnmarkskysten. Magerøya. Nordkapp. Kautokeino - Masi - Ragesluoppal - Mollesjohka Fjellstue - Bojobæskihytta - Ruhkkojavri - Bastingammen - Duolbajarcopma - Olderfjord - Stohpjohka - Vardancohka - Vesterpollen - Sarnespollen - Skarsvåg - Nordkapp.

Da er det på tide å oppdatere dere på siste etappe. Vi har begynt å lande litt nå, men det er helt sinnsykt at vi faktisk (allerede) er ferdig med hele den lange Ekspedisjonen vår!

Vi startet jo med å "jukse" ved å ta bussen fra Kautokeino til Masi, før vi startet på siste vandringsetappe mot målet. Første stykket trasket vi litt på vei før vi tok av på merket sti (firhjulingsvei). Der gikk vi forbi ei samedame i skikkelig klesdrakt og jeg tenkte kjapt at nå måtte jeg ikke stirre for mye (er jo så fasinert!), men det viste seg å bli null problem, for det var hun som stirret oss i senk.. Det var visst vi som skilte oss ut der vi gikk med gore-tex, store sekker og flagg bakpå. Vi ble kanskje litt latterliggjort for våre klesdrakter her også (røde gore-tex "drakter"), for rett før vi gikk forbi samedamen, kom to jenter på kanskje 10-12år bort til oss og spurte om vi hadde russekort... Jeg vet ikke hvem som lo mest, de eller oss.

Vi gikk ikke så langt. Det var jo så tungt å gå siden vi hadde lært av erfaring og stappa sekkene med mengder av mat. På toppen av sekkene oste det av pizza og reinsdyrsrullekebab, som var dagens gåmotivasjon. Det er første gang vi har spist slik mat i teltet.

Digger at DNT har merka med en smiley!

Fint kveldslys bak oss, mot Masi.

Så hadde vi kommet oss skikkelig opp på vidda igjen. Finmarksvidda er ikke helt som Hardangerviddda, som vi unnagjorde på en dag. Det var vidde i mange, mange dager. Etterhvert syntes vi at det var grådig høye fjell å bestige. Ah! Opp 60 høydemeter!? Det er ikke mulig å gå rundt da?

Solgløtt i lunsjen.

Vidde, vidde, vidde... Fine farger da.

Nå som det ikke er varmt lenger, har antall vadinger tatt seg opp igjen. Passe kjølig!

Ikke var været så godt heller. Ikke det at vi skal klage etter å ha hatt DEN sommeren, men evig vidde med regnbyger og mye vind uten en eneste mulighet for å finne le, var en smule kjedelig. Etter rundt 3 dager uten å se en levende sjel måtte vi plutselig hoppe til sides for en bil (en bil!!!) som kom kjørende! Jaja, nå har vi opplevd det og.

Etterhvert møtte vi flere og flere folk på den lange vidda. De fleste var jegere (startskuddet for både elgjakt og rypejakt gikk i denne tida) og de fleste kom kjørende på firhjulinger. De var både hyggelige, imponerte og en smule vemodige. I hvertfall elgjegerne var en smule tafatte da de hadde vandret hvileløst i nesten en uke uten å ha sett ferten av en eneste elg. Det var denne kvelden vi midt på vidda, midt i skumringen, midt i skytesikte og milelangt fra nærmeste jeger, møtte på en praktfull og stor elgku. Vi sto der og stirret og den stirret tilbake. Skulle tro vi hadde stirreleken. I såfall vant vi da den etter noen minutter (sikkert bare sekunder) bykset avgårde og inn i disen igjen.

Sol på vidda.

Selv om vi hadde mye mat med oss på denne etappen, tok vi oss en lang lunsj og spiste stort sett alt vi fant (mat andre hadde lagt igjen), pluss et stort innhogg i egen mat, på Bojobæskihytta (turens siste DNT-hytte). Arne fikk det for seg at han ikke ville komme hjem som et beinrangel, så plutselig hadde vi kaloritelling på høyt nivå. Etter iherdig telling landet Arne på ca 2000 kcal på denne lunsjen, per hode.. Aiaiai!

For min del var det ingen fare for at jeg skulle komme hjem som beinrangel, så jeg måtte kompensere med å gå på, gjerne noen ekstra kilometer. Her fikk jeg god hjelp av dårlig stimerking, feil på kartet og feil info fra ut.no sine nettsider. Det var nesten som å gå seg vill. Heldigvis har vi med oss GPS med fine kart som ikke virker. Mer heldigvis er jeg ekspert på sånne "finn 5 feil-tegninger", så jeg sammenliknet høydekurver på kartet med de på GPS'en (det eneste GPS'en nå viser) og fant ut hvor langt vekk vi hva fra der vi skulle være. Den viser koordinatene våre og altså, så lettest er det jo å bare plotte de rett inn på kartet, men det er mye kjedeligere og dessuten blåste det altfor mye til å ta kartet ut av mappa for å finne koordinatene.

Vi fant altså tilbake til stien og siden var det svært så vanskelig å miste den, da den stort sett fulgte reinsgjerder. Vi teltet til og med ved dette gjerdet. Den natta håpa vi på å se nordlys siden vi hadde lest så mye om det på nettet. Istedet måtte vi opp på natta for å finne svære steiner og forsterke barduneringen siden det blåste så mye at teltet la seg over oss og røska så godt i duken at jeg ble en smule bekymret. Men med forsterkninger sto teltet riktig så fint resten av natta.

Vinden fortsatte og det var skikkelig surt. Lunsjene ble korte da det var umulig å finne le. Måleren viste kun 2 grader og med masse vind var det ikke lenge vi kunne ha vottene av om gangen eller stå stille uten å kle på oss. Trasig var det med regnbyger også, selv om de heldigvis var korte. Men så, etter å ha gått over ei kjempemyr (takk til de som har gjort en kjempejobb med merking så vi slapp unna det verste), møtte vi en hyggelig same, Mattis. Det var han som eide det milelange reinsgjerde vi hadde hadde gått langs de siste dagene. Han tipset om at vi burde følge gjerdet helt til endes, for da kom vi rett til Olderdjord uten å gå på vei.

Vi ser sjøen!!

Beskrivende bilde for hvordan vi opplever kulturen her. Bilen ville ikke gå mer, så da blir den stående.. Selv midt på vidda.

Det ble en spennede dag! Vi ruslet vekk fra stien som for én gangs skyld ikke fulgte reinsgjerdet og fulgte Mattis sitt råd. Det var kjapt tydelig at han nok bare har kjørt der med firhjuling selv, for det var hakket verre å gå til fots da det stedvis var mye, dyp myr og tett skog. Ikke hadde vi noe kart heller, så vi turte ikke gå altfor langt vekk fra gjerdet, men med søkkvåte myrsko var vi bare glade. Været var endelig helt fantastisk igjen og plutselig kunne vi skimte stupbratte fjell som endte rett ned i sjøen (sjø!!). Dette ble jo nesten som å gå på oppdagelsesferd, som da vi var små. Fantastisk! Så kom vi oss hel til Olderdjord akkurat i det været slo om igjen til regn og vind, men da søkte vi bare ly i butikken og spiste norges beste vafler (de reklamerer med det og vi er ikke helt uenige. Bare svigermors, Reidun, sine som er over).

I Olderdjord fikk vi henta en depoteske (sendt av oss selv fra Kautokeio for å kunne ha med oss mer mat), fikk oss ei minihytte og en dusj. Vi møtte også samen Mattis igjen som solgte oss svært billig, røkt reinsskav. På kvelden var det margbeinsfest som vi hadde tenkt å være med på, men med oppstart kl. 20-21, så ble det litt seint for oss som gjerne er i seng på den tida.

Vi trodde jo at vi hadde hatt mye vind hittil på etappen, men det stemte jo ikke. Vi startet opp fra Olderfjord i stiv kuling og regnbyger og det var fortsatt lite le å finne. Vi måtte skygge unna toppene i fare for å falle ned. Stiv kuling er egentlig ikke så ille, men disse kastevindene her i nord, de er heftige og river deg plutselig overende. Det ble ikke mye stopp og vi fant ut at vi skulle overnatte i ei reindriftshytte, Stohpojohka, da det var lite teltle å finne. Vinden reiv skikkelig i hytta og det var nesten kaldere innendørs enn ute, men vi fikk fyr på ovnen med det lille vi fant av ved. Det var akkurat nok til å få varmen og tørke klær, før varmen var blåst bort igjen. Heldigvis hadde vi varme soveposer å trekke ned i. Jeg synes det var litt skummelt med kastevindene som virkelig reiv i veggene, men tatt alderen på hytta i betrakning, så har den nok stått ei vindnatt før. Om kvelden var det stor reinsvandring utenfor. Det kom flere hundre rein vandrende og la seg til for natta. Fasinerende! Må jo også bare si at Toro sin amerikanske gryte smaker helt fantastisk med nystekt, røkt reinsskav!

Blåbæra står fortsatt, så Arne får ferske bær på morgengrøten og er meget happy!

Hytta sto denne natta og. Vi var noe usikre på om vi skulle gå videre da det blåste like mye på morgenen. Etter å ha studert kartet og funnet ei rute som unngikk alle toppene og som stort sett skulle ha le for vestavinden, så valgte vi å komme oss ut og avgårde likevel. Starten var heftig med motvind og sikkert under 1km/t i gangfart, men etterhvert fikk vi merke mer og mer til le fra fjellsidene og da gikk det egentlig veldig fint. Vi fant til og med nesten helt le til lunsjene. Når kvelden kom vurderte vi om vi skulle søke tilhold i ennå ei lita reindriftshytte, Vardancohka, men den var så utrivelig at vi valgte å gå videre. Vi fant i stedet le til teltet etter omtrent en kilometer, ca midt i ei elv, praktisk!

Fant lunsjle mellom noen klipper.

Dagen etter hadde været løyet betraktelig og det ble en fantastisk dag med mye sol. Vi kom oss ned til sjøen igjen og kunne konstantere at det er sjømennesker vi egentlig er. Ved ei fin strand fant vi et gammelt, forlatt hus og fantaserte om å bo der. Det var jo så flott (været dagene før var selvfølgelig helt glemt)! Når vi hele denne dagen fulgte sjø, så føltes målet om Nordkapp plutselig veldig nært. Litt skummelt! Dagen endte ved starten av Nordkapptunnelen (ca 7km lang og 200 m.u.h.), litt før vi hadde tenkt, men vi fikk rett og slett ikke haik gjennom tunnelen. Det er mulig at både kraftige blåbærtruter og skumring hadde en innvirkning.

På vei ned til Kjerringvik/Kobberfjorden. Fantastisk dag!

Passer på å holde meg oppdatert til jeg skal tilbake på jobb. En reinsdyrs-ryggrad duger til en anatomileksjon.

Kjerringvik/Kobberfjorden. Et nydelig sted å bo når det er nydelig vær!

Lunsj i finværet. Endelig varmt nok til at tærne får en velfortjent lufting i løpet av dagen. Ved Lafjordelva som vi slapp å vade over.

Neste dag fikk vi haik med første kjøretøyet som kom forbi, en lastebil med en veldig hyggelig nordlending. Tusen takk!

Dagen begynte særdeles godt med knallvær og lite vind og vi nøt sjøluft mens kilometrene forsvant langs veien. I Sarnespollen skulle vi over fjellet istedet for å følge veien, men tok oss en lang og god lunsj i sola først. Lite visste vi da om at dette ble dagens siste pause. Det skulle være DNT-merka sti over fjellet, men det var det ikke! Det var endel stier som vi forsøkte å følge, men det endte med at vi gikk 2-3km lenger enn vi egentlig skulle. Men været var fint, så ingen fare. I hvertfall helt til vi kom til veien igjen. Da trakk vinden seg opp i kuling igjen og regnet kom og holdt seg stabilt resten av dagen. Det var helt villt å gå og alle bilistene som kjørte forbi rista bare på hode og anså oss nok som tullinger. Det var ikke så langt fra det vi tenkte om oss selv heller... Jeg kunne observere at hodet mitt befant seg på venstre side av den hvite streken, mens beina mine gikk på høyre side av samme strek. Når det kom møtende biler stoppet vi helt i redsel for at en kastevind skulle dytte oss ut i veibanen. Men vi fortsatte å gå, i hele fem timer faktisk. Vi hadde Skarsvågkrysset som mål for dagen og ingenting kunne hindre oss nå som vi var så nær mål. Når vi endelig kom frem til krysset, kunne vi konstantere at det ikke var sjans å finne teltle, samt at vi var sørgelig gjennomvåte. Gore-texen virket som den hadde dukket under for været og Ekspedisjonen. Skilting viste at det skulle være flere campinger mot Skarsvåg, så vi vendte snuta den veien. Etter å ha gått forbi 3 mørklagte og stengte campinger var vi rimelig motløse, våte, kalde og sultne. I le bak et hus fikk vi søkt opp overnatting i Skarsvåg på google og der dukket vår redning opp, turisthotell om 300m. De hadde både senger, varm dusj og mat.

Fjellskoene ble satt igjen i Skarsvåg. Det er lenge siden jeg la ned forbud om at Arne sine sko skulle bli med hjem. Etter at også mine har vært våte stort sett siden Abisko, ble forbudet gjeldende mine sko også. Flere tilstandsbilder kommer i senere innlegg.

For 113 dager siden var det 3000 km..

Det gjorde at vi 18. september kunne starte tørre og glade på turens aller siste kilometre, 15km til Nordkapplatået! Det var fortsatt endel vind, men heldigvis opplett. Bakkene var lange og bratte, men hva betydde vel det når målet var så nært? Det var isende kaldt, så planen var å gå uten stopp til vi var fremme. Men akkurat i det vi så infoskiltet til avstikkeren Knivskjellodden, så ramlet det inn en regnbyge som gikk over i haggel/snø. Vi svingte akkurat slik at det slo smertefullt mot ansiktet, så vi løp i le av skiltet og smatt fort inn i vindsekken (turistene som kjørte forbi må jo ha lurt noe veldig). Jeg var blitt veldig kald, så da var det bare å få på seg godt med klær og hive i seg litt varm drikke og mat. Etterhvert ga bygen seg og jeg hadde også fått varmen igjen. Termometeret viste 0 grader, så de siste 6 kilometrene gikk vi med dunjakkene under skalldrakten for ikke å fryse. Endelig kunne vi se platået! Vinden kjente vi ikke lenger for det kilte så i magen. Var vi virkelig fremme? Vi fikk slippe gratis inn siden vi kom vandrende. Smilende gikk vi hånd i hånd inn på Norkappsenteret, før vi forlot hverandre og kappløp til do.. Det var ingen som la særlig merke til oss der vi kom kraftig påkledd med store sekker og norskt flagg. Selv ikke da vi fant fram champagnen leet folk et øyelokk. Mens vi sitret av glede, spenning og oppgløddhet etter akkurat å ha gjennomført Ekspedisjon Norge, tilbakelagt ca 300 mil til fots, hele 113 dager på tur med hjemmet på ryggen. Det var litt antiklimaks å nå målet, må innrømme det. Ikke fikk vi de fantastiske bildene vi hadde planlagt heller og champagnen som hadde skuffende skrukork. Men kanskje handlet det ikke bare om lite oppmerksomhet, men også om vemod fordi turen plutselig var over?

Denne gangen tok jeg frem mitt sjarmerende smil, slik at vi fikk haik på første forsøk til Honningvåg.

Skuffelesen over korken på champagnen var så stor at vi ikke skålte før på hotellet i Honningsvåg. Skål og gratulerer med vel gjennomført ekspedisjon, til oss selv!

Vi befinner oss nå i Dubrovnik og har fått mange refleksjoner ned på papiret, mens vi har nydt både sol, varme og rødvin. Vi gleder oss til å dele erfaringene våre med dere og håper dere defor vil følge oss litt til. Vi har mange tanker om hvordan vi kan bruke disse erfaringene til andre turer i fremtiden, til andre som ønsker å gjennomføre liknende tur, til å leve litt annerledes i hverdagen, samt mange verktøy å ta med oss tilbake i jobbhverdagen.

Og for de som lurer. Jeg hadde med meg en skaumann fra Nordkapp, men reiste med en kjekkas til Dubrovnik. Visstnok samma mann: