lørdag 14. juni 2014

Etappe 1: Lindesnes til Haukeliseter

Setesdalsheiane. Ryfylkeheiane. Lindesnes fyr - Ljosland - Gaukhei - Håheller - Taumevatn - Kringlevatn - Blåsjø - Hovatn - Krossvatn - Mostøl - Blekstadmoen - Holmavatn - Haukeliseter.


Start fra Lindesnes fyr 30. mai

I går kom vi oss til Haukeliseter og første etappe er da unnagjort. Vi synes det har gått veldig bra, så har vi nå for det meste hatt fint vær også da. I går fikk vi oss første dusj på over to uker (har kattevaska oss i diverse bekker og kar underveis altså) og det var helt fantastisk å kjenne varmt, rennende vann over skrottene igjen. For ikke å snakke om klesvask! Vi lukter jo nå helt fantastisk etter at de her på Haukeliseter villig lånte vekk vaskemaskiner til oss (det var forresten en forutsetning for at vi fikk komme inn å spise). Og fersk mat i alle bauger og kanter, men akk, fortsatt sulten.. Men nok om luksusen her som vi skal velte oss i helt til i morgen.

Nydelig vær ved Ljosland.

Knallvær og hviledag på Taumevatn.

Små hverdagsutfordringer..

Egentlig helt greit, men sinnsykt kaldt! 

Nydelig vær og nydelig utsikt!

Vi har nå vært på tur i over to uker og virkelig storkost oss. I går hadde vi vår 7. gådag på rad, hvor vi i to av de har gått i over 13 timer. Men det har egentlig bare gått bedre og bedre, selv om det er ufattelig godt med en pausedag i dag. Vi skal ikke lyve å si at alt har gått strålende hele tiden, vi har da ankommet hytta sent på kvelden og nektet å sette føttene i gulvet etter ankomst.. Til og med vurdert det dithen at å kutte av føttene med en øks ville vært mindre smertefullt, men heldigvis alltid vurdert tilbake til at det er best å beholde de på. I går morges våknet også jeg (Connie) med tanken om at jeg måtte gå med Arne sine sko denne dagen da føttene føltes som de hadde est opp minst 4 skostørrelser. Heldigvis kunne jeg bruke egne sko og Arne slapp å gå barbeint.

Nydelig solnedgang ved teltet. Når sola gikk ned sank tempen fryktelig raskt fra 17 til 0..

Trugevær. Var jo bare barnemat å lære seg trugetrasking.

Nærmer seg 13 timer med trasking, snart ankomst Blåsjø.

Stedvis endel snø..

Vi har underveis fått se utrolig mye flott natur, både dekt med en hel del snø, litt snø og uten snø, hvor alt har hver sin sjarm. Shorts og t-skjorte har blitt flittig brukt og jeg (fortsatt Connie) har inntatt tidenes brun(røde) farge. Vi har hilst på en hel del (himla feite) smågnagere underveis, både i form av mus og lemen, og også masse ryper i spranglete drakt, midt i skifte mellom vinter og sommer. På Gaukhei hilste vi også på en svær bever som plasket irritert med halen for å få oss vekk og en sen kveld mot Blekstadmoen fikk vi nærkontakt med 9 flotte villrein, fantastisk! Et hyggelig hanndyr (les menneske) med to små barn på tur, ga oss en dag to ferske kyllingfileter som vi stekte uten krydder i tørr panne og som vi spiste som om det var vårt siste måltid.

Joda, bare du ser nøye etter, så ser du at det er en bever.

Rugene fugl rett ved teltet ved Blåsjø

Hvis vi skal se på våre største utfordringer underveis (ser da bort fra Connie med lavt blodsukker), så må nok den høye vannføringen nevnes. Det har til tider vært mye snø, men dette har vi håndtert finfint med truger og ikke minst har det reddet oss fra mang en vading og bading over diverse elver. Snøbroer er et ord vi sjeldent har brukt mer og som i aller høyeste grad er meget positivt ladd. Men tilbake til utfordringene. DNT har gjort en god jobb med å sette opp en hel haug med flotte, store og meget solide broer over de verste strømmene. Dessverre har snø, is og vann likevel vært sterkest og snodd metallet til det ugjenkjennelige som om det var tynn ståltråd. Helt rått!! Og meget vått.. En stri elv ved Hovatn kom jeg (Connie ja) meg over uten sekk, og Arne med min sekk, men så var det stopp (eller, Connie sa stopp). Vi vadet til godt opp på stumpen og strømmen var vanvittig stri! Flere ganger holdt vi på å miste fotfeste og hva som da hadde skjedd vil vi helst ikke tenke på. Det som ventet videre nedover elva var ikke et hyggelig syn. Vi løste det ved at Arne i strømpelesten tok på mine truger, laget ispigger av stavene og hang skumplastliggeundelaget bakpå ryggen og gikk over den mindre trygge isen for hente sin sekk. Jeg satt igjen med egne staver som ispigger klar til å skyte fine bilder om Arne gikk gjennom isen, kremt, klar til å løpe ut for å redde Arne. Heldigvis slapp jeg både å knipse våte bilder eller å redde Arne. Det gikk jo knirkefritt! Igjen var begge iført sko og sekker og kunne, om enn litt skjelven, tusle videre nordover.

Den fine broa bed Hovatn.. Tøff krysning!

Elvekrysning etter Håheller. Litt kjip og kald, men det gikk finfint.

En hel bro! Happy!

Arne synes det var stas å klatre ned til elva fra snøen og vade over denne fine elva..

I morgen går ferden videre over Hardangervidda, Skarvheimen og Jotunheimen. Vi har underveis funnet ut at vi er to temmelig optimistiske mennesker, i hvertfall angående været. Når det er fint vær er vi i himmelen. Om det kommer noen regnbyger er vi glad for at det ikke regner hele dagen og når det regner en hel dag, priser vi oss lykkelig for at det ikke varer i flere dager. Heldigvis har vi ikke opplevd det siste ennå, så hva vi vil tenke da gjenstår å se.

Bratte snøfonner forseres

Klesvask på Taumevatn med alternativt klesstativ

Etter mange dager med snølandskap var det fantastisk å komme ned til vegetasjon, skog og sommer igjen. Nesten nede ved Mostøl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar