Etappe 7: Sulitjelma til Abisko

Sulitjelmafjellene. Padjelanta. Lappland. Sulitjelma - Ny-Sulitjelma fjellstue - Sorjushytta - Sårjåsjaure - Staddajåhka - Staloluokta - Arasluokta - Låddejåkkå - Kutjaure - Vaisaluokta - Ritsem - Sitasjaure - Hukjaure - Tjäkta - Alesjaure - Abiskojaure - Abisko.

I går kom vi frem til nest siste depot, Abisko turiststasjon i Sverige, og det er litt rart å tenke på. Nå begynner vi å se målet som nærmer seg med stormskritt. Samtidig er det ei måned igjen og den skal nytes!

Vi hadde store ambisjoner om å komme oss tidlig avgårde fra Sulitjelma, noe som ofte feiler.. Særlig når himmelen begynte å mørkne og etterhvert sippet ned noen regndråper. Klokka 14 kom vi oss omsider avgårde, men etter bare 2 km ble det kaféstopp.. Hvordan vi endte der husker jeg ikke riktig, men det var verdt besøket, for der hadde de kjempegod "Sulis" (altså hjemmelaget Sulis-is). Etter en hel time ble det igjen opplett og vi begynte traskingen oppover de ørten høydemetrene til første hytta, Ny-Sulitjelma, hvor vi bare skulle innom for å spise litt. Fullstendig bom! For der ble vi natta over. Må si at det var Arne som hadde minst motivasjon denne gangen. Det var ikke mye sipping, men desto mer syting. Det var ikke et sted han ikke hadde vondt, var sliten, sulten osv..

Arne var i hverfall motivert for en dupp på den norske Sorjushytta..

Flott landskap med den Norske Sorjushytta som sort prikk ved vannet.

Samme utsikt, men med blond linselus.

Så da gikk planen om å være superkjapp over til Abisko i vasken, trodde vi i hvertfall på det tidspunktet. Vi travet nå uansett avgårde til Svensk side og har siden sovet i telt der (steike dyrt å sove på de svenske turisthyttene). Sverige har lettgåtte stier i veldig flatt og jevnt terreng og er meget tilrettelagte med planker over myrer, steiner, søkk, reinsdyrlort osv. Og da overdriver jeg ikke stort! Det fine er at milene går veldig lett, samtidig som man kan se seg rundt . Vi har nemlig vandret rundt i et veldig flott landskap disse dagene!

Mye fasinerende ute i den svenske naturen. Blondiner som kysser på rare steiner for eksempel..

Været snudde brått fra shortsvær til 4-6 grader og regnbyger, tåke, dis og veldig lite sol allerede første dagen. Det flotte er at høstfargene har begynt å titte frem og den lave sola bak skyene gir magisk lys og flott kveldsstemning som er fint å gå i.

Flott regnbue på vei fra Kutjaure.

Flotte farger på vei mot Vaisaluokta.

Når vi tuslet inn på svensk side tok vi en sein lunsj inne på den svenske Sorjushytta. Der møtte vi en utrolig hyggelig herre, Peter, som var minst like pratsom som oss. Tusen takk for noen trivelige timer! Videre gikk vi nesten til Staddajåkkå før vi satte opp teltet for natten.

Jeg skal ikke ramse opp alle de samiske hyttenavnene her på svenskesiden, vi har nå fulgt leden nordover og fortært i overkant av 3 mil om dagen, noe som har gått nesten urovekkende bra. Vi hilser til stadighet på alle reinsdyrene, men synes fortsatt det bare er veldig trivelig og eksotisk. I hvertfall når vi hører de rundt teltet om natta hvor de faktisk kan legge seg for å hvile. Vi har også fått smaken på tørket reinskjøtt, ironisk nok med tanke på forrige setning. Men bjørkerøkt, saltet og tørket reinskjøtt smaker herlig!

En heldig blondine som får nystekt pannebrød på 'senga'.

Etterhvert kom vi til Vaisaluokta en tidlig morgen for å ta båten over Akkajaure, men fikk vite at formiddagsbåten var innstilt pga vind. Vi ble derfor sittende litt utblåste (ikke pga av vinden altså), siden vi nå var vant med å traske 3 mil om dagen og plutselig skulle sitte stille en hel dag. Jeg benyttet nå anledningen til å få meg etappens første elvevask (ikke bad, men tå for tå) og jeg skjønte fort at det også ble etappens siste.. Iskaldt! Måtte ta pauser under vaskingen da det iste i hodet og jeg mistet følelse i hender og føtter. Men renhetsfølelsen i etterkant var herlig! Men så overhørte vi en familie som måtte rekke både busser og tog og som bestilte helikoptertransport over vannet (visstnok temmelig vanlig her i Sverige). Vi kikket litt på hverandre, smilte litt lurt og spurte om prisen. 450,- per hode var jo ikke spesielt dyrt heller. Søren heller! Vinden virket som den bare økte på og det var store sjanser for at 15-båten heller ikke gikk. Kjapp hoderegning viste og at helikopter faktisk ble billigere om neste båt ikke gikk (370,- per hode for overnatting og 150,- per hode for båt dagen etter, altså 450,- per hode kontra 520,-)! Så da ble det helikopter over til Ritsem, heftig! Ikke gikk 15-båten heller. Meget fornøyd med valget!

Fin opplevelse med helikoptertur. Arne smiler fra øre til øre.

Men dagen ga seg ikke her. Vi okket og stønnet over 22 km på vei til betjeningen på Ritsem, som da var kjapt ute med å tilby sykkelleie. Okay da! Så da strikket vi fast det vi hadde på syklene og syklet avgårde til Sitasjaure. Det var en herlig avveksling! Til tross for at knærne skreik og syklene bare var sånn middels å sykle på (Arne mangla bremser for eksempel). Så avsluttet vi kvelden med å gå noen kilometer til teltplass. Begivenhetsrik dag!

Arne sykler..

Og Connie sykler.

Dagen derpå var vi vandrere igjen og var så tøffe at vi forlot merket sti til fordel for en snarvei som antakelig sparte oss for ei mil. Selv om den svenske turistforeningen advarer på det sterkeste mot dette (av en eller annen merkelig og hittil ukjent grunn..), angret vi ikke et sekund! Det var et fantastisk flott område vi vandret inn i og den lave sola tittet frem bak skyene og laget en fantastisk himmel og lyste opp landskapet på sitt aller flotteste vis. Vi gikk til langt på kveld og nøyt hvert magiske minutt. Når vi teltet følte vi oss midt i ødemarka igjen og det var en god følelse. Vi er glad i folk, men langs ruta her i Sverige har det virkelig vært folkevandring (går jo langs Nordkalottleden, Pilgrimsleden og Kungsleden samtidig).

Vanvittig flott landskap vi har bevegt oss i de siste dagene!

Er det rart vi synes kvelden var magisk? Vi teltet i bunn av stortoppen mot venstre. Mellom Hukjäure og Tjekta.

Mere flotte omgivelser.

Dagen etter gjorde vi unna et vanvittig stykke og kilometertelleren havnet på over 40 km da vi satte opp teltet for natten. Vi gir Alesjäure fjellstation endel av æren. Vi ante ikke at det var en fjellstasjon før vi var der. Fjellstasjon betyr at de har en liten butikk som selger diverse mat og sjokolade. Vi heiv oss over det de hadde og fyllte opp tomme energilagre. Ikke rart vi såvidt kjente det i beina da vi la oss den kvelden, mette og meget fornøyde.

Så var det duket for sjarmøretappen inn til Abisko og det var kjappe kilometre. Det skal sies at svenskene ikke er videre flinke med telling. Vi hadde på forhånd fått vite at etappen var 15 km, men på et skilt sto det 18. En dame sa og at det var 18, mens en annen mente bestemt at det var nærmere 20.. Skilting nesten fremme viste at det var 13 km i motsatt retning. Så det er ikke helt lett å bli klok på! Men vi kom oss vel frem og i god nok tid til å spise godt av husmannskost-buffeten og ta et besøk på den lokale coopen og frotse i svensk godis. I dag skulle det vise seg at alt det gode snopet var på butikken ved siden av.. Jaja, fulle i magen allefall, da vi selvfølgelig måtte frotse der og.

Full av energi til å tilbakelegge 40 km! Ikke langt fra Aresjäure.

I går var vi jo så heldig at Christopher fra Narvik kom med depotpakke til oss. Vi hadde jo litt problemer med sted å få sendt den til, men Christopher stilte villig opp. Det at vi både endret sted og dato var heller ingen problem. Tusen hjertelig takk Christopher for å ha tatt i mot, oppbevart og ikke minst kjørt helt hit til Abisko med pakka vår! Ring oss når du er i Bergen og vi stiller opp med det du skulle trenge!

I morgen går ferden videre nordover til turens siste depotstopp i Kautokeino. Vi ligger nå ei uke foran planlagt rute og regner med å nå Nordkapp allerede 18. september! Vi ser veldig frem til ferden videre.