Etappe 6: Umbukta fjellstue til Sulitjelma

Indre Helgeland. Saltfjellet. Junkerdalen. Sulitjelmafjellene. Umbukta fjellstue - Sauvasshytta - Kvitsteindalstunet - Virrvasshytta - Bolnastua - Lønstua - Trygvebu - Argaladhytta - Balvatn - Coarvihytta - Sulitjelma.

Jeg måtte dobbelsjekke, trippelsjekke og til og med sjekke ennå en gang.. Etappe 6? Virkelig? Joda, det stemmer! Da er vi faktisk ferdig med turens sjette etappe hvor vi i går cruiset (til fots ja) inn til gruvebyen Sulitjelma (populært kalt Sulis). Cruiset fordi vi tilbakela 22 km på ca 4 1/2 time, inklusiv lunsjpause. Og attpåtil 2 dager før planen, selv om det ble en ekstra pausedag på Umbukta. Vi har virkelig gått på disse dagene, 7 dager med oppimot 30 km forsert daglig. Nå er vi på linje med Bodø. Fornøyd!

Vi kom oss til slutt fra Umbukta og etter et par kilometer ble Arne så utrolig frustrert, bare fordi jeg sa ca det her: "ah! Så deilig å gå igjen, at vi ikke gikk i går!". Kan ikke skjønne at det skulle føre til så mye frustrasjon? Jaja.. Vi gikk nå med høy motivasjon i fint og lettgått terreng til Kvitsteindalstunet. Et stykke før vi kom frem var jeg supermotivert og ifølge kartet var det bare 2 km igjen. Jøsses for en effektiv dag! Men når jeg kikket nærmere på kartet var det noe som ikke stemte.. Neida, vi er der og da er det bare et par km igjen! Men den toppen der stemmer jo ikke helt.. Vann her? Pokker og!! Vi har jo bare kommet dit! Så endte det med at det var hele 6 km igjen, noen fryktelig demotiverende og lange kilometre. Men jaggu førte beina oss frem til målet denne dagen og!

Vi fant oss fort til rette ute på tur igjen.

Videre gikk turen i retning Saltfjellet hvor vi først teltet ved Virrvasshytta. En fin shortsdag minus noen oppkastpauser for Arne (igjen). Vi fikk hilse på knotten utpå kvelden, men da er det greit å sove i telt, garantert insektsfritt i innerteltet selv med full lufting.

Fra Virrvasshytta gikk vi i et ubeskrivelig flott landskap mot E6, Saltfjellet. Flotte, høyreiste fjell rundt oss, mens vi labbet på herlige, lange, gresskledde sletter med masse reinsdyr. Vi hadde noen fine lunsjstopp med kjapp dupp i bekken (har begynt å bli kjøligere nå) og en liten dupp i lyngen. Etterhvert kom vi oss mot E6 og den var på sett og vis og flott, nyasfaltert og greier. Heldigvis var det ikke langt å gå til Bolnastua som ligger rett sør for Saltfjellet. Her traff vi en meget hyggelig kar som var nysgjerrig på turen og som tilbød oss all maten han hadde med. Han kjørte tross alt bil. Så vi spiste brødskiver og lapskaus til den store gullmedaljen, sånn stort sett midt på natta. Tusen takk for veldig hyggelig selskap og deilig mat!

Unektelig veldig flott landskap vi omgir oss med for tida!

Eksotisk for oss. Som å ha sett sau for de lokale..

Det mest fasinerende med disse trærne er at det er vinden som har snodd de!

Det var faktisk lederen for Rana turistforening som anbefalte oss å gå gamle E6 over Saltfjellet istedet for å gå stiene rundt. Det hørtes jo unektelig fint ut å spare inn en dagsetappe! Det var bare synd at vi aldri fant den gamle veien og endte med å gå 3 mil på asfalt. Det var litt surt (og beina klaga noe vanvittig), men det positive var at vi på veien kunne gå innom Polarsirkelsenteret å få i oss burger og softis. Men dog litt skuffa over at de ikke solgte polarbrød og reinsdyrpølse, noe vi på forhånd hadde store fantasier og forventninger om. Så var det min mage sin tur til å krølle seg. Men igjen kan vi bevise at vi tåler mer enn hva kroppen gir uttrykk for. Ei mil går fint selv om man må stoppe bak hver eneste busk og konstant har spybehov og kramper i magen.

Polarsirkelsenteret nådd! Burgerstopp nådd!

Vel over Saltfjellet var det på tide å komme seg til Junkerdalen, og igjen fant vi oss en snarvei, men denne gangen mer vellykket! Vi var halvveis blitt advart samtidig anbefalt å gå denne gamleveien, som nå nesten ikke kunne karakteriseres som sti engang. Vi tok utfordringen på strak arm og opplevde turens mest spennede 'sti'! 'Veien' var heftig begrodd, så selv om vi gikk bare med noen meter mellom oss, så hadde vi ikke sjans til å se hverandre. Andre steder var veien helt rast ut i elva, mens den videre hadde fått store ras over seg. 'Veien' fulgte ei flott elv oppover dalen med stupbratte fjell på begge sider. Vi var fasinert og gikk (stedvis klatra) smilende hele tiden og var nesten skuffa da den var over. Vi kom oss videre til Argaladhytta i et rasende tempo, også et vanvittig idyllisk sted!

Veien/stien fra Junkerdalen.

Perfekt badekulp! Bare synd tempen ikke var helt på topp denne dagen.

Verdens nydligste bringebær fant vi også!

Dagen etter bar det oppover skogen til Balvatn. Her var det ingen snarveier, så vi måtte gå rundt, men det var egentlig veldig, veldig fint! Også så mye bær! Molter og blåbær som bare skrek "plukk oss! Et oss! Plukk oss! Et oss!". Så da hadde vi ikke stort annet valg enn å plukke og ete.. Det er bare så synd at det er så utrolig lite effektivt å skulle rense myrene og lyngen for bær når vi skal foresere 30 km! Men dog veldig, veldig godt og definitivt verdt det! Selv om det betød seint fremme, tidenes dårligste teltplass og ei kjempeelv som skulle sikre oss vann, men som stort sett var tom.. Men dagen etter så vi målet så tydelig (i hodet altså, helt umulig å se ned til Sulis fra nordenden av Balvatn!), så da gikk det helt fint.

Bildet taler vel for seg selv! Flott!

Ved Balvatn.

Kan ikke gå forbi alle de skrikende moltene. Akk, så mange!

Skal det være en molte?

Og i går kom vi oss ned til Sulis og inn på hotellet her. På veien var vi innom butikken for å handle og ta med oss depotpakka vår, men sistnevnte fikk vi ikke lov til å bære med oss nei! Så når Laila var ferdig på jobb litt senere på kvelden, kjørte hun pakka opp til oss, tusen hjertelig takk!

På denne etappen har vi fått oss en ny rutine, lunsjdessert! Når vi finner oss en fin lunsjplass og har fyllt varmtvannet oppi tørrmaten, så tar vi hver vår termoskopp og fyller de opp med herlige, store og sprengmodne blåbær. Vips så har vi verdens ferskeste dessert. Fantastisk!

Blåbæra er både store, modne og veldig fristende!

Dessertplukking mens vi likevel må vente på at tørrmaten skal bli ferdig.

Vi har også, tro det eller ei, snakket om noe annet enn mat på denne etappen. Fort så vi at vi kom til å spare inn et par dager på dette stykket, både via snarveier og lange dager. Andre har også brukt bare 8 dager på neste etappe, hvor vi har satt av hele 14. Vi har da så smått begynt å fantasere om at vi kanskje når frem en uke tidligere enn antatt ved å korrigere rutevalget vårt. Fantasien og drømmene har gått løpsk omkring hva vi kan bruke denne tida til. Det betyr definitivt ikke jobbstart ei uke før, men kanskje vi bare pakker fintøyet og tar en storbytur? Det er nå allefall lov til å drømme.

I morgen går ferden videre nordover, hvor vi blant annet skal inn i Sverige igjen før neste depot blir på Riksgrensen eller Abisko.

Det er obligatorisk å henge på bensinstasjonen når man er innom Sulis!

Etappe 5: Skorovas til Umbukta Fjellstue

Børgefjell. Susendalen. Hattfjelldal. Indre Helgeland. Skorovas - Røyrvik - Namsvatn - Viermadalen - Gaukarvatn - Vestre Tiplingan - Susenfjellet - Furuheim - Daningen - Grannes - Tverrelvnes - Krutsvatn - Famvatn - Nordvatn - Gressvasshytta - Umbukta Fjellstue.

Det var fantastisk å komme hit til Umbukta Fjellstue! Det ble noen lange dager i forkant, da vi fikk oss en ekstra hviledag fordi Arne fortsatte spykalaset, som vi dermed måtte ta inn igjen. De siste kilometerne inn mot Umbukta var tunge og vi hadde mest lyst til å bare legge oss ned, men plutselig dukket to kjente ansikter opp i horisonten. Åge og Reidun (foreldrene til Arne) hadde tatt turen oppover og det var bare herlig! Alt slit var plutselig glemt.

Klipper til nye såler på Umbukta

Nå har vi vært på svenskeshopping og proppa oss (igjen) med store mengder snop og mat og er meget fornøyd. For å toppe det hele skal vi nå innta elgbiff, fløtepoteter og rødvin i godt selskap.

Dette har vært en veldig fin og variert etappe med fortsatt knallvær. Vi startet med besøk av Line og Torgrim og tok oss rett inn i Børgefjell ved hjelp av brødbussen, Victor og til slutt med båt over Namsvatnet. Tusen takk til alle som hjalp oss på veien! På båtstoppet møtte vi en veldig hyggelig nordlending som også går Norge på langs, Fridunn. Vi tok følge opp Virmadalen til Gaukarvatnet og utvekslet en hel haug med felles Norge på langs -erfaringer og mye av særhetene kunne vi nikke gjenkjennende til. Det var veldig kjekt! Fridunn fartet videre neste dag, men vi håper på å treffes igjen på veien.

'Gjengen' nyter første dag i Børgefjell. Fridunn, Connie, Arne, Line og Torgrim.

Teltleiren ved Gaukarvannet. Line, Torgrim, Fridunn og Connie.

Vi brukte lang tid gjennom flotte Børgefjell og nøt virkelig det fine været med korte etapper og mye bading. Labbet av gårde, bada, spiste, snakka, bada, labba, spiste, lo, labba, skravla, bada.. Også var det på tide å finne seg et egnet fiskevann for kvelden til telting og fisking. Og sånn gikk nå dagene i veldig trivelig selskap. Gutta sørget også for fisk til kvelds hver bidige dag, selv om det ikke var storfisken som ville bite. Børgefjell var veldig flott, men siste vannet var antakelig ikke mye å skryte av, da både Arne og Torgrim hadde spykalas siste dagen. Torgrim og Line kom seg heldigvis ned til sivilisasjonen før Torgrim startet opp, men Arne tok det oppe på fjellet. Gå litt, spy litt, gå litt, spy litt.. Så da havnet vi også nede i sivilisasjonen i Susendalen. Tusen takk til Trine for kjempeflott oppvartning på Furuheim gård! Det var forresten gøy å høre at Torgrim og Line kunne kjenne litt på den gjestfriheten vi har møtt hele turen. De kom seg ned til Susendalen, men trengte å komme seg hele 7 mil til Trofors togstasjon, uten å ha en plan på forhånd. Vi tok det rolig og mente det ordna seg, som det pleier, men allefall Torgrim var hakket mer skeptisk. Men det var bare litt snakk med første karen de møtte som skulle til. Han skulle nå tilfeldigvis til Trofors om en time og hadde god plass til to fjellvandrere. Fikk meldig av Torgrim i etterkant at han nesten syntes det var litt for lett. Tusen takk for hyggelig følge!

Torgrim venter tålmodig på storfangsten.

Så varmt vann i elva at til og med Arne bader!

Bading med stor B! Line, Torgrim og Arne i bakgrunnen. Connie fremst med ryggen til.

Arne fisker tålmodig etter storfisken..

Torgrim venter fortsatt tålmodig på storfangsten, mens Line og Connie steker 'småfangsten'.

Idyllisk teltplass, men antakelig litt dårlig drikkevann..

Det ble noen fine fisker som smakte herlig!

Fra Susendalen tok vi oss opp mot Daningen og forserte en kreativ "bro" som besto av en båttaubane (se bildet for å forstå). Videre sov på en flott teltplass før nedstigningen til Grannes camping. Her fikk jeg (tipp hvem? Jada, fortsatt Connie) kuldesjokk da tempen gikk ned i 5 grader på natta. Takk og lov for varm dunpose!

Kreativ 'bro' ved Daningen.

Hvis noen lurte, vi har det fortsatt fint!

Fantastisk teltplass før nedstigningen til Grannes camping.

Vi hilste på hyggelige Eldor på Grannes camping som ga oss cola før vi gikk videre. Han hadde nok gått opp Ørneslia før! Vi trengte alt sukkeret vi kunne få opp de bakkene i steikende sol. Han kunne og fortelle at det var observert bjørn i området, men den så vi dessverre ikke noe til. Videre kom vi oss til Garsmark og Tverrelvnes hvor vi kunne frotse i de deilige NPL-bollene til Elisabeth. Tusen takk for flott velkomst og oppvartning til Elisabeth og Gunder! Og takk for at vi fikk bli ei natt til da Arne igjen hadde oppkastbehov. Arne er nå positiv og var glad for at han denne gangen fikk henge over en do og ikke over hoftebelte på sekken.

Stadig må vi duppe oss i elvene og vannene for å få tempen ned et par hakk.

Vi kom oss videre, nesten løp, og var innom statskog sin gratishytte ved Krutvatn. Videre teltet vi ved ei moltemyr (nam) og til slutt ved Grasvatn, på nordsiden av Okstinden, før vi da altså entret Umbukta i går. Været er fortsatt topp selv om de melder både regn og torden, helt greit!

Hytta til statskog var stødigere enn denne broa.. Heldigvis sto den klar for å byttes i løpet av august.

Kan man få en flottere teltplass? 

Både blåbær og molter begynner å modne, herlig! Vi kommer oss ikke så fort avgårde da, så mye bær å plukke!

I morgen tusler vi videre mot neste stopp som er i Sulitjelma. I følge min mor (Connie sin mamma) kommer vi underveis på Saltfjellet til å bli spist av en skadet bjørn idet vi blir slukt av skogbrannen som herjer utenfor Stockholm.. Videokamera er beredt og vi gleder oss til ferden videre ;-)