Langtur i 2009

Selv om dette blir den desidert lengste turen vi skal på (hittil), så har vi vært på aktiv langtur tidligere også. 13. juli 2009 satte vi oss på syklene i Trondheim med 20kg oppakning hver og satte kursen nordover. 30 dager senere satte vi opp teltet en siste gang i Harstad. Da hadde vi tilbakelagt hele 1400km på sykkelsetet og 29 netter i telt. Vi fulgte kystriksveien (R17) gjennom Nordland, syklet videre opp til Bodø og tok ferja ut til Å hvor vi syklet innover Lofoten til turens endestopp, Harstad. Derfra seilte vi med Hurtigruten tilbake til Trondheim.

Vi kan ikke si annet enn at vi hadde en fantastisk tur! Med kun 3 regndager totalt og standarden med 30 plussgrader i Loftoten kunne det bare ikke bli feil. Og med 29 netter i telt kunne vi til slutt sette opp teltet i blinde. Værmessig satte vi standarden for langturer i fremtiden (!) og vi satser stort på samme værlykke på den kommende turen. Her kan du se et lite knippe bilder fra sykkelturen:

Telting ved Namsos, Fjærbotn

Fantastisk utsikt fra Skjæringen, en av de 7 søstre utenfor Sandnessjøen

Flott landskap mellom Kilboghamn og Ørnes

Fantastiske Lofoten med postkortflotte Reine

Hvite strender og tilnærmet midnattssol på Fredvang i Lofoten

Nok et postkortmotiv fra Lofoten, Napp

Sydenstrand og sydenvarme, men vanntemperaturen minte oss på at vi var i
Lofoten, nærmere bestemt på Hov

Ut mot Henningsvær

Fra Henningsvær

Vakker morgen i Sildpollnes

Kamerautstyr

På turen tar vi med oss vårt Canon eos 600d. Vi har et standardobjektiv på 18-55 mm samt et teleobjektiv på 55-250 mm som vi alltid har med oss. Vi har også store planer om å gå til innkjøp av en vidninkellinse da vi mener dette virkelig kommer til sin rett når vi skal fotografere fantastiske Norske landskapsbilder. Da er det plutselig snakk om at vi skal dra med oss 3 objektiver på ekspedisjonen. Det er jo stort sett verdt det, men vi vil også spare på vekt. Vi har sett at canon har kommet med en zoomlinse på 18-300 mm. Vi er en smule skeptisk til hvor mye en slik løsning går på bildekvaliteten, men vet for lite.. Noen som har litt mer peiling eller har noen gode/dårlige erfaringer å dele med oss?

Nytt kokeapparat, eller historien om hvordan ting tar tid

Å dra på langtur krever utstyr. Utstyr må velges og kjøpes. Å velge kan gjøres lett, eller det kan gjøres på vår måte. Dette er historien om hvordan vi så langt har brukt 2 uker på å kjøpe et kokeapparat.

Utgangspunktet var greit. Når turen plutselig tar en hel sommer må vi nok dessverre innrømme at brenneren vår verken er energieffektiv eller stabil nok til å klare turen. En nyinvestering må til. Alt vel så langt. Gå på butikken og si hva vi skal ha. Eller, men, tenk om....


Det begynte i det små. Vi har hatt en gassbrenner, og liker å bruke gass. Problemet er som nevnt at vi bruker opp gassen litt fortere enn ønsket, og at konstruksjonen er ustabil. Så hvorfor ikke bare gå i butikken og kjøpe en ny gassbrenner som er bedre på de punktene? Neida, først må vi finne ut hvorfor vi liker gass. Og kanskje finnes det noe vi ikke har tenkt på...

Følgende endte vi opp med

Etter 3 kvelder på internett

Egenskap	Gassbrenner	Bensin	Rødsprit
Drivstoff-forbruk sommer (1 mnd)	2,0 kg	2,2 kg	4,0 kg
Drivstoff-forbruk vinter (1 mnd)	6,0 kg	5,0 kg	9,0 kg
Effekt (KWh/kg)	12,7	12,0	7,4
Effekt sommer	2500 - 3000 W	2500 - 3000 W	1000 W
Effekt ved null grader	500 - 1500 W	2500 - 3000 W	500- 1000 W

*Effekt er selvsagt også avhengig av brenneren.
Parafin, lampeolje og diesel er andre alternativer vi har sett på som delvis inngår i tabellen (den er egentlig en del større, men det passer dårlig inn i internettformatet..)

Fortsatt ser det bra ut for gassbrenneren. Utfordringen med disse er at de mister en god del effekt så fort temperaturen kryper nedover, noe den har en tendens til å gjøre gjør høyt til fjells morgen og kveld når vi lager mat...

Bensinbrennere er et mye bedre alternativ når det er kaldt, men til gjengjeld er det litt mer kompliserte brennere som dermed øker faren for at det oppstår problemer. Hakket mindre renslig enn gassbrennere blir det også fort når tanken skal etterfylles. Ut over det er drivstoffet billig, de brenner rent (ved bruk av miljøbensin/renset bensin), de trenger ikke annet drivstoff til forvarming og de har høy varmeeffekt.

Spritbrennere har ikke vært et alternativ for oss de siste årene, og er det fortsatt ikke. De har kort brenntid før du må avkjøle brenneren og fylle nytt drivstoff, og for lav effekt.

3 nye kvelder med jakt på mer info...

Så der åpnet vi en dør på gløtt. Ønsket, basert på komfort og sedvane er  en mer effektiv og stabil gassbrenner. Men det ser jo kjekt ut å ha en  multibrenner som takler forskjellige typer drivstoff. Første steg videre i jakten er utfordringene gassbrennere byr på, og eventuelle løsninger på dette:

De vanligste beholderne på markedet inneholder en 70/30-blanding av butan og propan, mens enkelte også blander dette med isobutan og etan. Problemet for gassbeholderne i kulden er at redusert temperatur gir redusert trykk inne i boksen, og mindre gass slipper ut. De ulike gassene påvirkes også ulikt av temperaturen:

Gass	Kokepunkt	Brennverdi (MJ/kg)
Propan	- 42	50,3
Butan	- 1	49,5
Isobutan	- 11,7	45,6
Etan	- 89	51,9

Ved en temperatur på minus 1 grad vil altså en vanlig gassbeholder inneholde 30% propangass og 70% butan i væskeform, som ikke kan utnyttes. Det er dermed kun 30% av gassboksen som kan benyttes og effekten er betydelig redusert.

Så hvorfor består ikke boksene av ren propan slik at problemet unngås? Svaret er vekt. For å holde på trykket fra større mengder propan i gassform kreves det betydelig sterkere struktur enn gassbeholderne som benyttes i dag, og ulempen dette medfører i økt vekt er det særdeles få turgåere som ønsker i sekken.

Produsentene har presentert to løsninger på denne utfordringen,

1. Innblanding av isobutan og etan slik at mengden butan reduseres til 50%.
2. Utvikling av utstyr som lar deg benytte gassbrenneren opp/ned, slik at væsken renner ut.

Av det vi har kommet over i butikker rundtom Bergen reduseres da utvalget til følgende brennere:

MSR WhisperLite, WindPro II eller Dragonfly
Primus OmniLite, Gravity II MF, Omnifuel, Multifuel, Express Spider (Eta Power og Spider)
Koeva Booster +1, Moonwalker, Dual Max
Optimus Vega, Nova+

Og hva endte dette med? jo

3 nye kvelder med jakt på mer info...

Brenner	Koketid	Brenntid	Effekt	Drivstoff	Vekt (g)
Optimus Vega	3 min per liter (4,5 min per liter i sparemodus)	160 min på maks (230 g)	3700W (1400W i sparemodus)	Gass	178
Optimus Nova+	3,5 min/l	150 min (450 ml)	2850W	Parafin, bensin, diesel	430
Koeva Booster +1	3,3 min/l	110 min	2100W (gass), 3500W (bensin)	Bensin, gass	530
Koeva Moonwalker	5 min/l	100 min (230g)	1920W	Bensin, gass	300
Koeva Dual Max		195ml/h bensin, 123g/h gass	2530W (bensin) 1680W(gass)	Bensin, gass	341
Primus Omnilite TI	2,4 min	100 min (230g)	2600	Bensin, gass	341
Primus Gravity II MF	4 min	70 min (230g)	3000	Bensin, gass	365
Primus Omnifuel	2,6 min	70 min (230g)	3000	Bensin, gass
Primus Multifuel EX	3,9 min	70 min (230g)	2700	Bensin, gass
Primus Express Spider	3,35 min	119 min (230g)	2000	Bensin, gass	198
Primus Eta Power	3,3 min	119 min (230g)	2000	Gass (bensin via tilleggsutstyr)	804
Primus Eta Spider	3,35 min	119 min (230g)	2000	Gass (bensin via tilleggsutstyr)	599
MSR WhisperLite Universal	3,8 min	110 min	Bensin 2784W Gass flytende 3018W gass 1553W	Bensin, gass	498
MSR Windpro II	3,5 min		2000 W		327

Tabellen er ca 3 ganger så bred med supplerende info (de ulike merkene gjør det ikke lett å sammenligne dem med hverandre), men uansett: Nå er vi klare for å gå i butikken...

Ca 50 ting å kjøpe før tur, og skal vi se, hvor mange uker igjen...Oi...

Tørking av kjøttdeig

Vi har eksperimentert litt med tørking av kjøttdeig siste uken - 684g kjøttdeig ble til 532g etter steking og deretter 229g etter tørking. Det gir en vektreduksjon på 2/3 fra opprinnelig vekt.

Vi har valgt å steke kjøttdeigen først for å bruke minst mulig gass når vi er på fjellet. I porsjonen på bildene krydret vi med basilikum, hvitløk og chili, mens vi tørker løk, tomater og annet snacks for seg selv og blander det sammen etterpå.

Tørkingen tok ca 7 timer på 50 grader.

Nye fjellsko

Egentlig kjøpte jeg nye fjellsko sommeren 2013 til toukersturen vi hadde på Hardangervidda over til Jotunheimen, men den turen ble preget av meget såre hæler fra første dag til hjemreise (en stor takk til compeed for overlevelse). Skoene satt som et skudd og var veldig gode, men et eller annet gjorde at de ikke helt passet foten min og jeg klarte heller ikke å gå de inn..

Høyre hæl etter første etappe..

Så var det venstrefoten sin tur.. (beklager mindre delikate bilder!)

Så da måtte det nye fjellsko til. Som med alt annet av utstyr finnes det uendelig mye på markedet. Vi kommer til å bære tungt og langt i ulendt terreng og da er det et must med sko med god støtte, hard såle og aller helst litt demping. Samtidig er det selvfølgelig viktig at skoen tåler mye vann. Jeg endte opp med Crispi Besseggen som er en rimelig lærstøvel. Jeg satser store kort på at de fungerer ypperlig til vår ekspedisjon!

Da var det på tide å teste de ut! Eller.. vi får heller nyte muligheten til å holde oss inne i styggvær nå som vi har den, regn- og vindværet som entret Bergen i går gjorde det lite fristende å testgå skoene på Askøy sine store fjell denne helga.. Vi tar det en annen dag ;-)

Ellers har vi fått hete (tørre?) tips om å tørke sommerkoteletter, så vi satser på sommerstemning i tørka i morgen.