Alfas nye "Eventyrer"?

Dere søker etter noen som er klar for å snøre skoene snarest. Vel, her er skoene er allerede snørt. Det er bare det at det er feil sko, så jeg håper dere snart sender meg et Alfa-par i størrelse 39 (38 hvis de er litt store i størrelsen), så jeg kan komme meg avgårde!

Jeg ble tipset om denne unike stillingsannonsen og har som hundrevis av andre eventyrere kastet meg over tastaturet for å søke på drømmejobben. Jeg kan tvert melde meg som den rette for denne jobben og vil selvfølgelig garantere dere i Alfa at dere ikke vil angre et sekund ved å ansette meg i denne stillingen.

Ekspedisjon Norge

Dette kunne like gjerne vært navnet på stillingen, men er det min kjære og meg valgte for vår Norge på langs –tur i fjor sommer. Dere ønsker jo noen som har vært ute en vinternatt før og selv om det ikke akkurat var vinter (heller tidenes sommer), så kan vel 118 sommerdager på tur telle som ei vinternatt? Vi forserte gjennomsnittlig 3 mil for dagen til fots, med 20-30 kg på ryggen. Så jeg kan trygt si at jeg både liker og er vant til å gå. Fysikken burde også være på plass, jeg kom jo i mål! Mer om turen kan leses her på bloggen. Det skal være lett å orientere seg i menyen til høyre.

Dere søker også etter en som kan formidle seg godt, er aktiv i sosiale medier, kan ta stillbilder og video og som liker seg i rampelyset. Det at jeg velger å legge ut søknaden til dere her på bloggen i all offentlighet, sier vel litt om at jeg både liker rampelyset og kanskje er litt tøff? Søknaden blir delt på både Ekspedisjon Norge sin nettside og deres facebookside. Jeg kan være noe langfattet muntlig, men å formidle meg skriftlig er en av mine sterke sider og noe jeg behersker godt. Bloggen her et et eksempel på dette. Om jeg ikke er noen fotograf, så vil jeg tørre å påstå at jeg ikke er helt på viddene der heller. Eller, noen ganger er jeg jo fotograf på viddene. Uansett,  kamera, objektiver og stativ bærer jeg alltid med meg. De fleste bildene her på bloggen er det også jeg som har tatt.

I den grad jeg kan si at jeg har noen utdanning innen feltet, så kan jeg skryte på meg at jeg på videregående gikk linja medier- og kommunikasjon, hvor jeg lekte en hel del med kamera, video og tekst. Karakterene mine var ikke så verst heller.

Hvem er jeg?

Jeg er Connie Mjåtvedt Aspevoll, en jente på 31 år som bor i Bergen med min kjære mann og datter. Mannen er like glad i friluft som meg og datteren holder vi på å oppdra til det samme. Vi er altså mye på tur og vi liker å gå. Datteren vår var bare 7 uker gammel da hun ble båret med på sin første DNT-hytte; Torfinnsheim. Så det er ingen tvil, hun skal tidlig krøkes for mamma liker å gå.

Jeg kan ved første møte virke noe stille, men de som kjenner meg, vet at jeg er livlig, kjapp i replikken og liker å være den som underholder og får andre til å le. Jeg er så positiv at glasset er halvfullt selv når det nesten er tomt og bruker humor som overlevelsesstrategi og livsmotto. Sammen med at jeg er praktisk av natur og veldig kreativ, så blir jeg ekstremt løsningsorientert. Jeg har sjelden en kjedelig dag da jeg er leken, liker å utforske og stadig er på tur. Å gå strake veien fra A til B er ikke helt meg, for det er så mye mellom A og B som må utforskes! Et tre som må forseres, noen bier som må fotograferes, en stein som må buldres, en snøhaug som kan bli snøborg, en fisk som må fiskes, en hvil i lyngen, en bakke å skli i osv… Her er det forresten viktig med gode kunnskaper til kart, kompass og orientering, for ikke å rote seg bort, noe jeg fint kan skryte på meg. Jeg kan vel og få nevne at jeg liker å gå.

Innen friluftsliv og fjellvandring så kan jeg også vise til en viss utdanning. På videregående hadde jeg friluftsliv som valgfag og jeg kan faktisk skryte på meg en 6’er i faget. Etter videregående gikk jeg et år på folkehøyskole, på linja Høyfjell. Dette var et år hvor vi koste oss på tur og samtidig lærte mye om blant annet kart og kompass, å bygge snøhule, lese landskapet, lage god turmat, bære fryktelig tunge sekker, klyve og klatre. Dette var så flott at jeg søkte meg inn på bachelorgrad i Natur- og friluftsliv i Bø, hvor jeg gikk i et år. Selv om jeg liker å gå, så hoppet jeg over til fysioterapiutdanningen etter å ha fått altfor mange spydige spørsmål om jeg skulle utdanne meg til å bli fjellvandrer. Det var nok lurt, i og med at den første turvandrerstillingen jeg har sett utlyst til nå, er deres.

Selv om jeg stadig prøver å overbevise mannen min om at jeg ikke har noe svake sider, så må jeg nok krype til korset og innrømme noen småting. Svake sider er vel menneskelig? Jeg er mindre glad i være ute i regnet og å være kald (fryser relativt fort gjør jeg også). Jeg får lett gnagsår. Jeg kan ikke fordra frysetørret turmat. Jeg ikke kan jakte og har egentlig ikke lyst til jakte på alle disse fine dyra heller. Til mitt forsvar vil jeg igjen henvise til at jeg likevel har gjennomført utallige turer ute, deriblant Norge på langs. Tross tidenes sommer hadde vi våre regnfulle og våte dager, et visst antall gnagsår, og temperaturer nede på blå side, og likevel trasket vi 3 milene daglig. Jeg har investert i en god dunsovepose som andre bruker vinterstid, men som jeg pakker meg inn i om sommeren. Dessuten sklir turmaten ned når jeg blir sulten nok og jeg elsker havregryn og pannebrød! Å jakte på dyr gjør jeg uansett, men med speilrefleksen. Jeg elsker dessuten å gå, så det overvinner uansett alt!

Fysioterapeut

Selv om jeg er veldig glad i å gå, så jobber jeg også litt. Jeg er utdannet fysioterapeut og jobber på et psykiatrisk sykehus. Dagene mine består av typisk fysioterapi, motivering til fysisk aktivitet, være «personlig trener» på styrkerommet eller på tredemølla, fjellturer, innebandy, ta med pasienter i klatreveggen og mye, mye mer. Pasientgruppen er ofte isolert og inaktiv og jeg bruker mye av tiden til å motivere de til å komme seg ut, oppleve og nyte naturen, utforske kroppen ved å bruke den og bli glad i å bevege seg. Jeg forsøker alltid å legge opp turer slik at pasientene kan få med seg gode opplevelser og gjerne teste ut noe nytt. Da går vi på topptur, fisker, lager bål, padler kano, reiser til skibakken, griller, henter opp ruser/teiner/garn som jeg har satt ut i forveien, bader eller andre ting. Jeg holder også jevnlig foredrag for både ansatte og pasientgrupper om fysisk aktivitet og hvordan dette påvirker helsa både fysisk og mentalt. Dessuten prøver jeg jo å overføre min gåglede.

Jeg mener at det er en fordel med min utdannelse som fysioterapeut som Alfas "Eventyrer". Jeg kan fint forklare hvor skoen trykker, ikke bare at jeg har vondt i foten. Jeg kjenner anatomien og jeg kjenner kroppen min. Dessuten er jeg over gjennomsnittet opptatt av gode sko og å ta vare på beina. Og i og med at jeg titt og ofte får gnagsår, analyserer jeg stadig hva som kan være årsaken til dette.  

Sammendrag

For å summere opp hva dere ønsker og hva jeg kan tilby, så synes jeg vi sammenfaller ganske godt og da er det jo ingen tvil om hvem dere skal velge som Alfas "Eventyrer"!

- Jeg elsker å gå, gjerne langt, gjerne ofte og aller helst ute i naturen!

- Jeg er klar som et egg for nye eventyr!

- Jeg har god erfaring med å motivere og inspirere andre til å være fysisk aktiv og oppleve turglede.

- Jeg er flink til å formidle meg skriftlig. Ikke er jeg helt på viddene bak speilrefleksen og videokamera heller.

- Jeg er så positiv av glasset er halvfullt selv når det nesten er tomt.

- Jeg sover vanvittig godt i telt da jeg har verdens beste liggeunderlag og sovepose.

- Jeg har lang erfaring med friluftsliv, hvor jeg blant annet har gått Norge på langs. Noe som også innebærer god retningssans og at jeg er en reser på å lese kart og kompass.

- Jeg har gått 118 dager i strekk, gjennomsnittlig 3 mil om dagen med sekk på 20-30kg på ryggen. Og da snakker vi ikke på flatmark. Jeg vil dermed si at jeg har fysikken i orden.

- Jeg elsker å være i rampelyset, hvor jeg stadig underholder med mine kjappe replikker, gode humør og fantastiske humor.

- Jeg elsker enkel turmat som havregryn, pannebrød, polarbrød eller gryter. Biter fisken og er bæra og soppen plukkbar, så blir det gourmetmat!

- Jeg er ofte på jakt met fotoapparatet og er da i mitt ess.

Jeg ser frem til å høre fra dere!

Denne teksten er en jobbsøknad for jobben som eventyrer i ALFA sko. CV er sendt med i søknad på e-post. 

Ny ekspedisjon!

1 år etter ankomst Nordkapp, etter fullført Ekspedisjon Norge, Norge på langs, så er hverdagen en helt annen. En helt ny ekspedisjon har startet med Elise som i morgen er ei jerlig jente på 4 uker. Mange fine turer og ekspedisjoner skal vi dele fremover. 

Sekken til Connie har ankommet!

I forrige uke kom sekk mummer 2, min (Connie) sin sekk. Den er jo lik på Arne sin nye grønne som ble beskrevet i forrige innlegg, men skiller seg raskt ut med den nye rødfargen. Den ser rett og slett veldig fin og delikat ut med klar rødfarge og lysegrå klips.

Igjen, tusen hjertelig takk til Bergans som har sendt oss helt nye sekker. Vi gleder oss til å ta de i bruk!

Ny Trollhetta 95l ryggsekk fra Bergans

Etter turen skrev vi en grundig vurdering av det meste av utstyret vårt, deriblant sekkene våre fra Bergans. Selv om vi stort sett var fornøyd, synes vi samtidig at sekkene kanskje burde ha tålt litt mer. De hadde litt for mange svakheter til å få full klaff på Ekspedisjonen vår. Vi la ut vurderingen vår av sekkene her på bloggen, men vi sendte også en mail til Bergans med vurderingene våre. Grunnen til dette var at vi mente endel av feilene på sekkene burde gå som reklamasjon da begge sekkene våre var nye før turen, men dette ville ikke XXL gå med på (der vi kjøpte sekkene).

Før jul fikk vi en veldig positiv mail tilbake fra Bergans om at de var enig med vår konklusjon og hvor de takket for verdifull vurdering/test av sekkene på en tøff tur. Det som kanskje var mest positivt var at de gjerne ville bytte inn sekkene våre i nye modeller som skulle komme i februar 2015. Og i forrige uke mottok vi en helt ny Bergans Trollhetta 95l (Arne sin sekk) og vi venter spent på når min (Connie) sekk dukker opp (Trollhetta 75l).

På den nye modellen har de gjort mange endringer og vi har selvfølgelig saumfart sekken for å gi en første vurdering i forhold til den gamle modellen. Vi har ikke fått testet sekken ut ennå, så dette blir bare en første visuelle vurdering sett opp mot våre vurderinger etter Ekspedisjonen.

Original sekk

Ny modell

Originalsekken	Ny modell
Pluss
+ Godt med festestropper som også var lange nok.	Dette følger fortsatt med.
+ Supert med sidelommer til å ha de tingene du lett skal ha tak i.	Disse er fortsatt med, men i nytt materiale. I tillegg har den nye sekken lommer i hoftebelte, hvorav den ene er en ekspansjonslomme. Dette var faktisk noe vi savnet på turen. Små lommer hvor du lett tilgjengelig kunne ha et lite kamera, sjokolade/nøtter eller annet. Så dette er et pluss. Den nye modellen har også en stor lomme i front og en ekstra glidelåslomme inni sekkerommet. Tommel opp her og.
+ God sekk med tanke på bærekomfort for Connie som hadde passende hoftebelte, så lenge sekkevekten holdt seg under 25 kg.	Ikke store forskjellene i bæresystemet, men enkelte justeringer er endret og blir spennende å prøve ut på tur.
+ God plass i sekkene (Arne 95ltr, Connie 75ltr)	Samme størrelser og derav fortsatt romslige.
+ Bra med integrert regntrekk som både var meget romslig og satt godt. Romslig nok til å dekke liggeunderlag og truger som var festet utenpå. Det har også holdt imponerende godt med bare noen små skader.	Vi savner sårt regntrekk i den nye modellen! Regntrekk er et must og det er minus at dette må kjøpes i tillegg.
+/- Integrert dagstursekk var flott til å ha ting du skal ha lett tilgjengelig, men kunne heller vært en integrert lomme da den fort ble for liten til å brukes som dagstursekk, samt at bærekomforten var dårlig. Dette kunne også ført til mindre egenvekt på sekken.	Her er dagstursekken byttet ut med et romslig topplokk som du lett tar av og kan brukes som en romslig «rumpetaske». Førstefølelsen er at den sitter godt. Den har i tillegg et ekstra utvidelsesrom som gjør at du kan bruke den som ryggsekk. Vi er litt usikre på denne funksjonen da skulderstroppene er svært tynne, men det kan fungere siden hoftebeltet er solid og evt tunge ting pakkes nederst og lette øverst slik at du ikke får vekt på skuldrene. Vi er spent på å teste dette ut! Vi tror generelt at det er positivt med avtagbart topplokk fremfor sekk på utsiden pga mer riktig tyngdepunkt. I selve topplokket er det et helt virrvarr av lommer i alle retninger. Dette kan være praktisk, men og fort bli uoversiktlig.
Minus
- Mye knirk i sekkene, spesielt Connie sin, noe som gikk på nervene løs til tider.	Ikke fått testet ut.
- Sig i spesielt skulderstroppene. Det må man nok regne med uansett når man bærer så tungt, men vi synes likevel vi måtte stramme opp sekken litt vel ofte. Arne endte med å sette på sikkerhetsnål.	Ikke fått testet ut.
- Sidelommene ble veldig raskt ødelagt. De er laget av elastisk tynt materiale som mistet sin elasitet og ble hullete etter bare et par uker. Mot slutten av turen måtte hullene syes/festes med sikkerhetsnål for at ting ikke skulle falle ut.	Sidelommene har fått ny type elastisk stoff og vi er spent på om dette tåler mer enn det gamle. Dette var en av tingene vi reklamerte på siden de ble ødelagt etter bare et par uker og vi mener en slik sekk skal tåle en tanke mer sol og friluft enn det.
- Bulk/bøy på bakplaten relativt kjapt (nederst på sekkene)	Ikke testet ut.
- Relativt høy egenvekt	Det er fortsatt en komfortsekk med mange finesser som trekker opp egenvekta. Mange praktiske løsninger som gjør hverdagen enklere, men derav sekken tyngre.
- Ser relativt sliten og godt brukt ut etter turen, med tydelig solbleket farge, skader nederst der «meiene» nesten kommer ut. Samt overnevnte med ødelagte sidelommer.	Det vil tiden vise.
- Arne sin ble raskt for stor rundt livet og han måtte da bære alt på skuldre	Dette handler kanskje om at Arne må spise litt mer. Men det er få sekker på markedet i denne størrelsen (95l +) hvor du kan stramme inn magebeltet såpass at den passer en slank mann eller kvinne.
- Paddingen på Connie sitt hoftebelte forflyttet seg oppover og gjorde at nedre kant ble skarp og som derav skar/gnagde på hoftene slik at det oppsto gnagsår. Dette har etter ekspedisjonen gjort sekken ubrukelig siden den gnager selv med lav vekt på innholdet.	Det er gjort endringer på hoftebeltet, så dette får vi se om har hjulpet når Connie sin sekk og er på plass.

Må til slutt få si hjertelig tusen takk til Bergans som sender oss nye sekker! Vi gleder oss veldig til å teste de ut!