Finland

For første gang er vi i Finland, og er nå nydusja i Kilpisjarvi. Jaggu har de mat, seng, dusj og vaskemaskin her og, så hittil er vi meget fornøyd.

Før vi kom hit måtte vi gå gjennom både Finland, Sverige og Norge, på en dag altså. Heldigvis har de gjort det enkelt for oss, så hele affæren var over på rundt 3 sekunder og kalles populært Treriksrøsa.

Går du med klokka begynner du i Finland, går inn i Sverige, Norge også tilbake til Finland. Blond som jeg er misforsto jeg helt og gikk oppå..

Etappe 7: Sulitjelma til Abisko

Sulitjelmafjellene. Padjelanta. Lappland. Sulitjelma - Ny-Sulitjelma fjellstue - Sorjushytta - Sårjåsjaure - Staddajåhka - Staloluokta - Arasluokta - Låddejåkkå - Kutjaure - Vaisaluokta - Ritsem - Sitasjaure - Hukjaure - Tjäkta - Alesjaure - Abiskojaure - Abisko.

I går kom vi frem til nest siste depot, Abisko turiststasjon i Sverige, og det er litt rart å tenke på. Nå begynner vi å se målet som nærmer seg med stormskritt. Samtidig er det ei måned igjen og den skal nytes!

Vi hadde store ambisjoner om å komme oss tidlig avgårde fra Sulitjelma, noe som ofte feiler.. Særlig når himmelen begynte å mørkne og etterhvert sippet ned noen regndråper. Klokka 14 kom vi oss omsider avgårde, men etter bare 2 km ble det kaféstopp.. Hvordan vi endte der husker jeg ikke riktig, men det var verdt besøket, for der hadde de kjempegod "Sulis" (altså hjemmelaget Sulis-is). Etter en hel time ble det igjen opplett og vi begynte traskingen oppover de ørten høydemetrene til første hytta, Ny-Sulitjelma, hvor vi bare skulle innom for å spise litt. Fullstendig bom! For der ble vi natta over. Må si at det var Arne som hadde minst motivasjon denne gangen. Det var ikke mye sipping, men desto mer syting. Det var ikke et sted han ikke hadde vondt, var sliten, sulten osv..

Arne var i hverfall motivert for en dupp på den norske Sorjushytta..

Flott landskap med den Norske Sorjushytta som sort prikk ved vannet.

Samme utsikt, men med blond linselus.

Så da gikk planen om å være superkjapp over til Abisko i vasken, trodde vi i hvertfall på det tidspunktet. Vi travet nå uansett avgårde til Svensk side og har siden sovet i telt der (steike dyrt å sove på de svenske turisthyttene). Sverige har lettgåtte stier i veldig flatt og jevnt terreng og er meget tilrettelagte med planker over myrer, steiner, søkk, reinsdyrlort osv. Og da overdriver jeg ikke stort! Det fine er at milene går veldig lett, samtidig som man kan se seg rundt . Vi har nemlig vandret rundt i et veldig flott landskap disse dagene!

Mye fasinerende ute i den svenske naturen. Blondiner som kysser på rare steiner for eksempel..

Været snudde brått fra shortsvær til 4-6 grader og regnbyger, tåke, dis og veldig lite sol allerede første dagen. Det flotte er at høstfargene har begynt å titte frem og den lave sola bak skyene gir magisk lys og flott kveldsstemning som er fint å gå i.

Flott regnbue på vei fra Kutjaure.

Flotte farger på vei mot Vaisaluokta.

Når vi tuslet inn på svensk side tok vi en sein lunsj inne på den svenske Sorjushytta. Der møtte vi en utrolig hyggelig herre, Peter, som var minst like pratsom som oss. Tusen takk for noen trivelige timer! Videre gikk vi nesten til Staddajåkkå før vi satte opp teltet for natten.

Jeg skal ikke ramse opp alle de samiske hyttenavnene her på svenskesiden, vi har nå fulgt leden nordover og fortært i overkant av 3 mil om dagen, noe som har gått nesten urovekkende bra. Vi hilser til stadighet på alle reinsdyrene, men synes fortsatt det bare er veldig trivelig og eksotisk. I hvertfall når vi hører de rundt teltet om natta hvor de faktisk kan legge seg for å hvile. Vi har også fått smaken på tørket reinskjøtt, ironisk nok med tanke på forrige setning. Men bjørkerøkt, saltet og tørket reinskjøtt smaker herlig!

En heldig blondine som får nystekt pannebrød på 'senga'.

Etterhvert kom vi til Vaisaluokta en tidlig morgen for å ta båten over Akkajaure, men fikk vite at formiddagsbåten var innstilt pga vind. Vi ble derfor sittende litt utblåste (ikke pga av vinden altså), siden vi nå var vant med å traske 3 mil om dagen og plutselig skulle sitte stille en hel dag. Jeg benyttet nå anledningen til å få meg etappens første elvevask (ikke bad, men tå for tå) og jeg skjønte fort at det også ble etappens siste.. Iskaldt! Måtte ta pauser under vaskingen da det iste i hodet og jeg mistet følelse i hender og føtter. Men renhetsfølelsen i etterkant var herlig! Men så overhørte vi en familie som måtte rekke både busser og tog og som bestilte helikoptertransport over vannet (visstnok temmelig vanlig her i Sverige). Vi kikket litt på hverandre, smilte litt lurt og spurte om prisen. 450,- per hode var jo ikke spesielt dyrt heller. Søren heller! Vinden virket som den bare økte på og det var store sjanser for at 15-båten heller ikke gikk. Kjapp hoderegning viste og at helikopter faktisk ble billigere om neste båt ikke gikk (370,- per hode for overnatting og 150,- per hode for båt dagen etter, altså 450,- per hode kontra 520,-)! Så da ble det helikopter over til Ritsem, heftig! Ikke gikk 15-båten heller. Meget fornøyd med valget!

Fin opplevelse med helikoptertur. Arne smiler fra øre til øre.

Men dagen ga seg ikke her. Vi okket og stønnet over 22 km på vei til betjeningen på Ritsem, som da var kjapt ute med å tilby sykkelleie. Okay da! Så da strikket vi fast det vi hadde på syklene og syklet avgårde til Sitasjaure. Det var en herlig avveksling! Til tross for at knærne skreik og syklene bare var sånn middels å sykle på (Arne mangla bremser for eksempel). Så avsluttet vi kvelden med å gå noen kilometer til teltplass. Begivenhetsrik dag!

Arne sykler..

Og Connie sykler.

Dagen derpå var vi vandrere igjen og var så tøffe at vi forlot merket sti til fordel for en snarvei som antakelig sparte oss for ei mil. Selv om den svenske turistforeningen advarer på det sterkeste mot dette (av en eller annen merkelig og hittil ukjent grunn..), angret vi ikke et sekund! Det var et fantastisk flott område vi vandret inn i og den lave sola tittet frem bak skyene og laget en fantastisk himmel og lyste opp landskapet på sitt aller flotteste vis. Vi gikk til langt på kveld og nøyt hvert magiske minutt. Når vi teltet følte vi oss midt i ødemarka igjen og det var en god følelse. Vi er glad i folk, men langs ruta her i Sverige har det virkelig vært folkevandring (går jo langs Nordkalottleden, Pilgrimsleden og Kungsleden samtidig).

Vanvittig flott landskap vi har bevegt oss i de siste dagene!

Er det rart vi synes kvelden var magisk? Vi teltet i bunn av stortoppen mot venstre. Mellom Hukjäure og Tjekta.

Mere flotte omgivelser.

Dagen etter gjorde vi unna et vanvittig stykke og kilometertelleren havnet på over 40 km da vi satte opp teltet for natten. Vi gir Alesjäure fjellstation endel av æren. Vi ante ikke at det var en fjellstasjon før vi var der. Fjellstasjon betyr at de har en liten butikk som selger diverse mat og sjokolade. Vi heiv oss over det de hadde og fyllte opp tomme energilagre. Ikke rart vi såvidt kjente det i beina da vi la oss den kvelden, mette og meget fornøyde.

Så var det duket for sjarmøretappen inn til Abisko og det var kjappe kilometre. Det skal sies at svenskene ikke er videre flinke med telling. Vi hadde på forhånd fått vite at etappen var 15 km, men på et skilt sto det 18. En dame sa og at det var 18, mens en annen mente bestemt at det var nærmere 20.. Skilting nesten fremme viste at det var 13 km i motsatt retning. Så det er ikke helt lett å bli klok på! Men vi kom oss vel frem og i god nok tid til å spise godt av husmannskost-buffeten og ta et besøk på den lokale coopen og frotse i svensk godis. I dag skulle det vise seg at alt det gode snopet var på butikken ved siden av.. Jaja, fulle i magen allefall, da vi selvfølgelig måtte frotse der og.

Full av energi til å tilbakelegge 40 km! Ikke langt fra Aresjäure.

I går var vi jo så heldig at Christopher fra Narvik kom med depotpakke til oss. Vi hadde jo litt problemer med sted å få sendt den til, men Christopher stilte villig opp. Det at vi både endret sted og dato var heller ingen problem. Tusen hjertelig takk Christopher for å ha tatt i mot, oppbevart og ikke minst kjørt helt hit til Abisko med pakka vår! Ring oss når du er i Bergen og vi stiller opp med det du skulle trenge!

I morgen går ferden videre nordover til turens siste depotstopp i Kautokeino. Vi ligger nå ei uke foran planlagt rute og regner med å nå Nordkapp allerede 18. september! Vi ser veldig frem til ferden videre.

Etappe 6: Umbukta fjellstue til Sulitjelma

Indre Helgeland. Saltfjellet. Junkerdalen. Sulitjelmafjellene. Umbukta fjellstue - Sauvasshytta - Kvitsteindalstunet - Virrvasshytta - Bolnastua - Lønstua - Trygvebu - Argaladhytta - Balvatn - Coarvihytta - Sulitjelma.

Jeg måtte dobbelsjekke, trippelsjekke og til og med sjekke ennå en gang.. Etappe 6? Virkelig? Joda, det stemmer! Da er vi faktisk ferdig med turens sjette etappe hvor vi i går cruiset (til fots ja) inn til gruvebyen Sulitjelma (populært kalt Sulis). Cruiset fordi vi tilbakela 22 km på ca 4 1/2 time, inklusiv lunsjpause. Og attpåtil 2 dager før planen, selv om det ble en ekstra pausedag på Umbukta. Vi har virkelig gått på disse dagene, 7 dager med oppimot 30 km forsert daglig. Nå er vi på linje med Bodø. Fornøyd!

Vi kom oss til slutt fra Umbukta og etter et par kilometer ble Arne så utrolig frustrert, bare fordi jeg sa ca det her: "ah! Så deilig å gå igjen, at vi ikke gikk i går!". Kan ikke skjønne at det skulle føre til så mye frustrasjon? Jaja.. Vi gikk nå med høy motivasjon i fint og lettgått terreng til Kvitsteindalstunet. Et stykke før vi kom frem var jeg supermotivert og ifølge kartet var det bare 2 km igjen. Jøsses for en effektiv dag! Men når jeg kikket nærmere på kartet var det noe som ikke stemte.. Neida, vi er der og da er det bare et par km igjen! Men den toppen der stemmer jo ikke helt.. Vann her? Pokker og!! Vi har jo bare kommet dit! Så endte det med at det var hele 6 km igjen, noen fryktelig demotiverende og lange kilometre. Men jaggu førte beina oss frem til målet denne dagen og!

Vi fant oss fort til rette ute på tur igjen.

Videre gikk turen i retning Saltfjellet hvor vi først teltet ved Virrvasshytta. En fin shortsdag minus noen oppkastpauser for Arne (igjen). Vi fikk hilse på knotten utpå kvelden, men da er det greit å sove i telt, garantert insektsfritt i innerteltet selv med full lufting.

Fra Virrvasshytta gikk vi i et ubeskrivelig flott landskap mot E6, Saltfjellet. Flotte, høyreiste fjell rundt oss, mens vi labbet på herlige, lange, gresskledde sletter med masse reinsdyr. Vi hadde noen fine lunsjstopp med kjapp dupp i bekken (har begynt å bli kjøligere nå) og en liten dupp i lyngen. Etterhvert kom vi oss mot E6 og den var på sett og vis og flott, nyasfaltert og greier. Heldigvis var det ikke langt å gå til Bolnastua som ligger rett sør for Saltfjellet. Her traff vi en meget hyggelig kar som var nysgjerrig på turen og som tilbød oss all maten han hadde med. Han kjørte tross alt bil. Så vi spiste brødskiver og lapskaus til den store gullmedaljen, sånn stort sett midt på natta. Tusen takk for veldig hyggelig selskap og deilig mat!

Unektelig veldig flott landskap vi omgir oss med for tida!

Eksotisk for oss. Som å ha sett sau for de lokale..

Det mest fasinerende med disse trærne er at det er vinden som har snodd de!

Det var faktisk lederen for Rana turistforening som anbefalte oss å gå gamle E6 over Saltfjellet istedet for å gå stiene rundt. Det hørtes jo unektelig fint ut å spare inn en dagsetappe! Det var bare synd at vi aldri fant den gamle veien og endte med å gå 3 mil på asfalt. Det var litt surt (og beina klaga noe vanvittig), men det positive var at vi på veien kunne gå innom Polarsirkelsenteret å få i oss burger og softis. Men dog litt skuffa over at de ikke solgte polarbrød og reinsdyrpølse, noe vi på forhånd hadde store fantasier og forventninger om. Så var det min mage sin tur til å krølle seg. Men igjen kan vi bevise at vi tåler mer enn hva kroppen gir uttrykk for. Ei mil går fint selv om man må stoppe bak hver eneste busk og konstant har spybehov og kramper i magen.

Polarsirkelsenteret nådd! Burgerstopp nådd!

Vel over Saltfjellet var det på tide å komme seg til Junkerdalen, og igjen fant vi oss en snarvei, men denne gangen mer vellykket! Vi var halvveis blitt advart samtidig anbefalt å gå denne gamleveien, som nå nesten ikke kunne karakteriseres som sti engang. Vi tok utfordringen på strak arm og opplevde turens mest spennede 'sti'! 'Veien' var heftig begrodd, så selv om vi gikk bare med noen meter mellom oss, så hadde vi ikke sjans til å se hverandre. Andre steder var veien helt rast ut i elva, mens den videre hadde fått store ras over seg. 'Veien' fulgte ei flott elv oppover dalen med stupbratte fjell på begge sider. Vi var fasinert og gikk (stedvis klatra) smilende hele tiden og var nesten skuffa da den var over. Vi kom oss videre til Argaladhytta i et rasende tempo, også et vanvittig idyllisk sted!

Veien/stien fra Junkerdalen.

Perfekt badekulp! Bare synd tempen ikke var helt på topp denne dagen.

Verdens nydligste bringebær fant vi også!

Dagen etter bar det oppover skogen til Balvatn. Her var det ingen snarveier, så vi måtte gå rundt, men det var egentlig veldig, veldig fint! Også så mye bær! Molter og blåbær som bare skrek "plukk oss! Et oss! Plukk oss! Et oss!". Så da hadde vi ikke stort annet valg enn å plukke og ete.. Det er bare så synd at det er så utrolig lite effektivt å skulle rense myrene og lyngen for bær når vi skal foresere 30 km! Men dog veldig, veldig godt og definitivt verdt det! Selv om det betød seint fremme, tidenes dårligste teltplass og ei kjempeelv som skulle sikre oss vann, men som stort sett var tom.. Men dagen etter så vi målet så tydelig (i hodet altså, helt umulig å se ned til Sulis fra nordenden av Balvatn!), så da gikk det helt fint.

Bildet taler vel for seg selv! Flott!

Ved Balvatn.

Kan ikke gå forbi alle de skrikende moltene. Akk, så mange!

Skal det være en molte?

Og i går kom vi oss ned til Sulis og inn på hotellet her. På veien var vi innom butikken for å handle og ta med oss depotpakka vår, men sistnevnte fikk vi ikke lov til å bære med oss nei! Så når Laila var ferdig på jobb litt senere på kvelden, kjørte hun pakka opp til oss, tusen hjertelig takk!

På denne etappen har vi fått oss en ny rutine, lunsjdessert! Når vi finner oss en fin lunsjplass og har fyllt varmtvannet oppi tørrmaten, så tar vi hver vår termoskopp og fyller de opp med herlige, store og sprengmodne blåbær. Vips så har vi verdens ferskeste dessert. Fantastisk!

Blåbæra er både store, modne og veldig fristende!

Dessertplukking mens vi likevel må vente på at tørrmaten skal bli ferdig.

Vi har også, tro det eller ei, snakket om noe annet enn mat på denne etappen. Fort så vi at vi kom til å spare inn et par dager på dette stykket, både via snarveier og lange dager. Andre har også brukt bare 8 dager på neste etappe, hvor vi har satt av hele 14. Vi har da så smått begynt å fantasere om at vi kanskje når frem en uke tidligere enn antatt ved å korrigere rutevalget vårt. Fantasien og drømmene har gått løpsk omkring hva vi kan bruke denne tida til. Det betyr definitivt ikke jobbstart ei uke før, men kanskje vi bare pakker fintøyet og tar en storbytur? Det er nå allefall lov til å drømme.

I morgen går ferden videre nordover, hvor vi blant annet skal inn i Sverige igjen før neste depot blir på Riksgrensen eller Abisko.

Det er obligatorisk å henge på bensinstasjonen når man er innom Sulis!

Vaner hjemme vs på langtur

Det er en del ting som endrer seg fra det vanlige hverdagslivet når man er på langtur. Hva kommer nok an på type tur, vær, årstid m.m. Men etter å ha snakket med andre NPL-ere og lest diverse NPL-blogger, er det vanvittig mye som går igjen. Denne lista er helt klart på våres vegne og jeg skal ikke si at dette gjelder alle, selv om jeg tror de fleste langturfarere vil kjenne seg igjen, enten de vil vedkjenne seg det eller ikke:

- Man føler seg nydusja i opptil ei uke etter forrige dusj (innimellom i ennå lenger tid).
- Å bade i bekken med undertøy på er kjekt da man får vaska både seg selv og undertøyet i samma slengen..
- Utedo blir sett på som skikkelig do..
- Man ler og slår high five hver gang man slår ihjel en klegg..
- Mat finnes i kun to kategorier: tørrmat og gourmetmat (hvor tørrmat kan havne under kategorien gourmet bare den er annerledes enn vår)..

Slik Lars Monsen spiser turmaten, rett fra tærne.. Obs, mine er tross alt 'nydusja' i bekken..

Fersk mat går som gourmetmat..

- Man dytter i seg 200g sjokolade hver dag og går fortsatt ned i vekt..
- 99 % av tiden dreier seg om mat og man er konstant sulten..
- Man får et underlig behov for typisk dagen-derpå-mat, type kraftig hamburger og cola, så fort man tenker på sivilisasjonen..
- Man kan få utrolig savn etter mat man ellers aldri spiser (Arne snakker konstant om nanbrød, noe han har spist ca 2 ganger før i livet)..
- Man blir enormt sosial og snakker som en foss med alle man møter. Veldig greit å ha NPL som unnskyldning, alltid noe man kan spørre om!
- Man blir så dreven i håndvask med biotex at man føler klærne blir renere med selvvask enn maskinvask
- Å vaske tallrikslådan ved kun å tørke av med dopapir, er både kjapt og praktisk. Ekstra aroma til neste måltid er bare stas når man lever uten krydder..
- Man synes ikke 5-dagerssvette lukter så ille, lukttoppen er uansett nådd etter 4 dager..
- Man føler lykkefølelse over de minste ting: blåbær! Multer! Dusj! Bare to klegg i dag! Butikk! Besøk! Mennesker! Opplett! Nyvaska klær! Flat teltplass! Sitte! Bekk å bade i! Ta av skoa! Vindpust! Skolebolle!
- Et vann eller en kulp i elva betyr: hiv av deg alle de svette klærne og hopp i vannet, spis lunsj og kle på deg soltørka klær igjen, for så å gå videre.. Andre folk har vi slutta å se etter for lenge siden..
- Dusj 2 dager på rad bare fordi du har muligheten anses som totalt unødvendig..
- Man blir nazi på vekt i sekken. Trenger vi egentlig å bære med oss papiret på sjokoladen?
- Når man ser seg i speilet kun hver 14. dag, tar det ca 1-2 minutter før man innser at det er en selv man ser på (gjelder spesielt behårede Arne)..
- Man får en absurd humor som man egentlig ikke skjønner selv engang (kanskje ikke nytt for Arne..)..

Se så gøy! Arne har liggeunderlagstrikkene på hode!

Så gøy at fingrene til Arne går over den stilige snøbrua..

Vidvinkel er allefall gøy! Eller..?

- Man ler av sokkene som har blitt helt stive av inntørket svette, før man tar de på og er fornøyd med at de er tørre..
- Man finner ut at boxeren har flere enn to rene sider..
- Man føler seg nydusjet etter en runde med en våtserviett..

Det var det vi kom på akkurat nå og Arne håper fortsatt at han beholder jobben.. Av ulike grunner lot vi være å dele de mest delikate bildene ;-)

Til slutt, dagens outfit:

Strå i skjegget..

Den første kneika

Dette handler nok mest om meg (Connie), Arne smiler nå uansett bare han får seg litt mat.

I dag skulle vi jo legge ut på neste etappe mot Sulitjelma, men hva er det som skjer? Joda, der våkner jeg med klump i halsen, hjemlengsel og null, nix, nada motivasjon for å gå videre. Jeg forsøkte det jeg kunne å holde maska, men da mine kjærkomne svigerforeldre pakket sakene og skulle gjøre seg klar til å reise og overlate villmarka alene til oss igjen, så ramla det liksågreit noen tårer nedover kinnet. Jeg ville overhode ikke videre i dag! Jeg klarte ikke å overtale svigers til å bli ei natt til, men Arne ble overbevist av mine sippende lovnader om at det var en hviledag ekstra som skulle til. Ikke vet jeg hvor det kom fra, kanskje sammen med uværet i går? Eller kanskje det var det trivelige besøket, være sosial og omgis mennesker man er glad i?

I hvertfall ble det en dag til her på Umbukta Fjellstue og det har egentlig vært veldig greit! Beina jubler, magen jubler som slipper tørrmat og jeg har begynt å fungere normalt igjen og er klar for å legge ut på tur igjen i morgen.

Siden vi var i Sverige i går, fant vi ut at det var på tide å besøke Mo i Rana i dag, og da fikk vi liksågodt låne verten her sin Toyota Landcruiser. Så da cruiset vi oss til Mo, fikk kikka og handla litt og er egentlig ganske så fornøyd. Tusen takk for lån av bil!

Arne kunne glatt tatt resten av turen i denne. Heldigvis fikk vi ikke det tilbudet.

Mo i Rana, mo i knærne?

Nå satser jeg på at sippinga er over for denne gang og ser frem til å oppleve det den Nordnorske fjellheimen har å by på!

Tusen takk til Reidun og Åge for veldig koselig besøk!

Kjærkomment besøk av Reidun og Åge (foreldrene til Arne)

Etappe 5: Skorovas til Umbukta Fjellstue

Børgefjell. Susendalen. Hattfjelldal. Indre Helgeland. Skorovas - Røyrvik - Namsvatn - Viermadalen - Gaukarvatn - Vestre Tiplingan - Susenfjellet - Furuheim - Daningen - Grannes - Tverrelvnes - Krutsvatn - Famvatn - Nordvatn - Gressvasshytta - Umbukta Fjellstue.

Det var fantastisk å komme hit til Umbukta Fjellstue! Det ble noen lange dager i forkant, da vi fikk oss en ekstra hviledag fordi Arne fortsatte spykalaset, som vi dermed måtte ta inn igjen. De siste kilometerne inn mot Umbukta var tunge og vi hadde mest lyst til å bare legge oss ned, men plutselig dukket to kjente ansikter opp i horisonten. Åge og Reidun (foreldrene til Arne) hadde tatt turen oppover og det var bare herlig! Alt slit var plutselig glemt.

Klipper til nye såler på Umbukta

Nå har vi vært på svenskeshopping og proppa oss (igjen) med store mengder snop og mat og er meget fornøyd. For å toppe det hele skal vi nå innta elgbiff, fløtepoteter og rødvin i godt selskap.

Dette har vært en veldig fin og variert etappe med fortsatt knallvær. Vi startet med besøk av Line og Torgrim og tok oss rett inn i Børgefjell ved hjelp av brødbussen, Victor og til slutt med båt over Namsvatnet. Tusen takk til alle som hjalp oss på veien! På båtstoppet møtte vi en veldig hyggelig nordlending som også går Norge på langs, Fridunn. Vi tok følge opp Virmadalen til Gaukarvatnet og utvekslet en hel haug med felles Norge på langs -erfaringer og mye av særhetene kunne vi nikke gjenkjennende til. Det var veldig kjekt! Fridunn fartet videre neste dag, men vi håper på å treffes igjen på veien.

'Gjengen' nyter første dag i Børgefjell. Fridunn, Connie, Arne, Line og Torgrim.

Teltleiren ved Gaukarvannet. Line, Torgrim, Fridunn og Connie.

Vi brukte lang tid gjennom flotte Børgefjell og nøt virkelig det fine været med korte etapper og mye bading. Labbet av gårde, bada, spiste, snakka, bada, labba, spiste, lo, labba, skravla, bada.. Også var det på tide å finne seg et egnet fiskevann for kvelden til telting og fisking. Og sånn gikk nå dagene i veldig trivelig selskap. Gutta sørget også for fisk til kvelds hver bidige dag, selv om det ikke var storfisken som ville bite. Børgefjell var veldig flott, men siste vannet var antakelig ikke mye å skryte av, da både Arne og Torgrim hadde spykalas siste dagen. Torgrim og Line kom seg heldigvis ned til sivilisasjonen før Torgrim startet opp, men Arne tok det oppe på fjellet. Gå litt, spy litt, gå litt, spy litt.. Så da havnet vi også nede i sivilisasjonen i Susendalen. Tusen takk til Trine for kjempeflott oppvartning på Furuheim gård! Det var forresten gøy å høre at Torgrim og Line kunne kjenne litt på den gjestfriheten vi har møtt hele turen. De kom seg ned til Susendalen, men trengte å komme seg hele 7 mil til Trofors togstasjon, uten å ha en plan på forhånd. Vi tok det rolig og mente det ordna seg, som det pleier, men allefall Torgrim var hakket mer skeptisk. Men det var bare litt snakk med første karen de møtte som skulle til. Han skulle nå tilfeldigvis til Trofors om en time og hadde god plass til to fjellvandrere. Fikk meldig av Torgrim i etterkant at han nesten syntes det var litt for lett. Tusen takk for hyggelig følge!

Torgrim venter tålmodig på storfangsten.

Så varmt vann i elva at til og med Arne bader!

Bading med stor B! Line, Torgrim og Arne i bakgrunnen. Connie fremst med ryggen til.

Arne fisker tålmodig etter storfisken..

Torgrim venter fortsatt tålmodig på storfangsten, mens Line og Connie steker 'småfangsten'.

Idyllisk teltplass, men antakelig litt dårlig drikkevann..

Det ble noen fine fisker som smakte herlig!

Fra Susendalen tok vi oss opp mot Daningen og forserte en kreativ "bro" som besto av en båttaubane (se bildet for å forstå). Videre sov på en flott teltplass før nedstigningen til Grannes camping. Her fikk jeg (tipp hvem? Jada, fortsatt Connie) kuldesjokk da tempen gikk ned i 5 grader på natta. Takk og lov for varm dunpose!

Kreativ 'bro' ved Daningen.

Hvis noen lurte, vi har det fortsatt fint!

Fantastisk teltplass før nedstigningen til Grannes camping.

Vi hilste på hyggelige Eldor på Grannes camping som ga oss cola før vi gikk videre. Han hadde nok gått opp Ørneslia før! Vi trengte alt sukkeret vi kunne få opp de bakkene i steikende sol. Han kunne og fortelle at det var observert bjørn i området, men den så vi dessverre ikke noe til. Videre kom vi oss til Garsmark og Tverrelvnes hvor vi kunne frotse i de deilige NPL-bollene til Elisabeth. Tusen takk for flott velkomst og oppvartning til Elisabeth og Gunder! Og takk for at vi fikk bli ei natt til da Arne igjen hadde oppkastbehov. Arne er nå positiv og var glad for at han denne gangen fikk henge over en do og ikke over hoftebelte på sekken.

Stadig må vi duppe oss i elvene og vannene for å få tempen ned et par hakk.

Vi kom oss videre, nesten løp, og var innom statskog sin gratishytte ved Krutvatn. Videre teltet vi ved ei moltemyr (nam) og til slutt ved Grasvatn, på nordsiden av Okstinden, før vi da altså entret Umbukta i går. Været er fortsatt topp selv om de melder både regn og torden, helt greit!

Hytta til statskog var stødigere enn denne broa.. Heldigvis sto den klar for å byttes i løpet av august.

Kan man få en flottere teltplass? 

Både blåbær og molter begynner å modne, herlig! Vi kommer oss ikke så fort avgårde da, så mye bær å plukke!

I morgen tusler vi videre mot neste stopp som er i Sulitjelma. I følge min mor (Connie sin mamma) kommer vi underveis på Saltfjellet til å bli spist av en skadet bjørn idet vi blir slukt av skogbrannen som herjer utenfor Stockholm.. Videokamera er beredt og vi gleder oss til ferden videre ;-)