Vindsekk

På en ekspedisjon er det alltid viktig å ha med seg sikkerhetsutstyr i tilfelle uhellet skulle være ute. Vi har en egen "pakke" med nødvendig sikkerhetsutstyr som vi alltid har med på tur, deriblant en vindsekk og et liggeunderlag (av typen skum).

Storkoser oss i vindsekken

Hvorfor vindsekk:

Er uhellet ute, enten det er snakk om personskade eller så dårlig vær at man må ligge på vent på hjelp, kan en vindsekk faktisk være forskjellen mellom liv og død. Vindsekken isolerer mot kulde, vind og regn. Den har gjerne også signalfarger som er lett å se for eventuelle letemannskaper. I tillegg er vindsekken god å ha ved pauser og matstopp når du går i dårlig vær for å hindre nedkjøling.

Påskekylling?

Vi har alltid hatt med oss vindsekk som sikkerhetsutstyr, men har aldri brukt den før denne påsken. Da var vi på dagstur med lett oppakning i sol og finvær, men når vi skulle ta lunsj viste det seg at vi hadde gått med vinden hele veien og at det var derfor det var så varmt og fint. Vi hadde gått på med ganske bra tempo (hadde mye å få ut etter to dager i ro på Hallingskeid med veldig god mat) og var blitt gjennomvåt. Ikke altfor smart! Hvis man ikke har med vindsekk da. Vi (Arne) spadde frem en flott toseter i snøen og vi satte oss inni vindsekken. Det var så trivelig og lunt og at vi lunsjet i nesten en time. Inni sekken snakket vi selvfølgelig mye om ekspedisjonen og kom blant annet til konklusjonen om at vi skulle bli flinkere til å bruke vindsekken når vi går på hustrige dager. Vi har tidligere heller droppet pausene på de "ekle" dagene og spist godt av "muleposene" (pose med nøtter, sjokolade og tørket frukt) istedet. Når vi på ekspedisjonen skal gå rundt 3 mil per dag og antakelig (helst ikke..) må beregne å gå i dårlig vær flere dager på rad, kan vi ikke risikere å gå tom for energi (vi skal jo tross alt holde ut med hverandre i 4 mnd også).

Tittei!

Hvorfor skummende liggeunderlag:

Vi liker å ha litt komfort når vi reiser på tur og har derfor med oss oppblåsbare liggeunderlag. Disse er imidlertid utsatt for punktering og andre skader som gjør at de kan bli ubrukelige. Det er derfor viktig å ha med seg et reserveunderlag. Dette bruker vi også som sitteunderlag hvor vi trenger et litt mer robust underlag når vi sitter rett på stein og kvist. Annet man kan bruke dette skumunderlaget til er som ekstra vindskjerm til primusen, grunnlag for båre/slede ved frakt av skadde personer eller som flyteelement om man skal krysse ei elv (som Monsen på villspor).

Fra Finse til Vinjerock sommeren 2013

I fjor sommer tok vi oss en to-ukers tur i fjellet hvor vi gikk fra Finse til Eidsbugarden hvor vi avsluttet med Vinjerock. Vi startet på Finse i nydelig vær, hvor jakker og bukser raskt måtte hives av så sola kunne pleie vinterblek hud (beina mine gikk i ett med snøen, men Arne hadde heldigvis mørke solbriller så han slapp å blendes). Vi gikk akkurat så langt som det passet før vi fant en fin teltplass og fortærte en bedre middag. Dagen etter var det fortsatt finvær og dette fortsatte mange dager på rad. Uheldigvis ble jeg raskt angrepet av (skoen?) tøffe og små gnagsår (5cm i diameter) og etter hvert ble de så hissige at jeg begynte å bli bekymret for at jeg i det hele tatt skulle ha heler igjen.. Så da tok vi oss en velfortjent overnatting (eller 2) på den betjente Iungedalshytta.

Arne er nå en habil rømmegrøtspiser, mens jeg er litt mer skeptisk, men lot meg overtale da hytta hadde egne melkekyr og reklamerte med egenprodusert mat. Så da ble det herlig, tykk og mettende rømmegrøt til lunsj. Jeg var fornøyd med å ha inntatt min 2013-dose. Lite ante jeg da  at dagens middag selvfølgelig var, rømmegrøt. Jaja, skal si det ble fart på oss når vi gikk dagen etter, proppet med rømmegrøtenergi.

Etter å ha trasket i finvær over relativt flate Hardangervidda var det på tide å krysse over til Jotunheimen, og dette ble gjort med dusj og klesvask på Breistølen. Heretter kom regnet og vinden. Og bakkene. Men også reinsdyrene. Flott skue og fasinerende å se flere hundre reinsdyr (tamrein) rett utenfor Sulebu. Været ble etterhvert så utrivelig at vi valgte å haike inn til Tyin og overnattet på et leilighetshotell (høres en smule mer flott ut enn det var), men med tilgang til matbutikk og stekeovn ble det et matgilde uten like. Indrefilet og fløtepoteter med brownies attåt. Tror vi sovnet på sofaen før klokka var slagen 21.

Så bar det med buss ut til Eidsbugarden og Vinjerock hvor vi møtte en herlig gjeng med venner og fikk oss noen dager med finvær, konserter, turer, SUP (stående padling) og gnagsårfri.

Fin start fra Finse

Herlig solnedgang. Det fine været gjorde at vi liksågodt teltet på en liten fjelltopp.

Kattevask i bekken. Skal si det iset i hode ja!

Herlig vær tross litt dis.

Arne prøver tempen i vannet. Selv om ansiktuttrykket gir inntrykk av noe annet så var
Arne så fornøyd at han liksågreit tok en dukkert i den "varme" elva.

Hardangervidda

Jotunheimen.. Heldigvis fant vi le for både vind og regn bak en kjempestein så vi fikk oss litt varm mat.

Tåka lå så tett at vi hadde problemer med å se fra varde til varde.

Fint vær igjen! Eidsbugarden og teltleiren på Vinjerock

Pannebrød

Når vi skulle to uker på fjellet i fjor sommer fant vi ut at vi ville ha litt mer variasjon enn å bare spise havregryn og knekkebrød til frokost og lunsj, så vi prøvde oss på pannebrød. Vi tok utgangspunkt i en oppskrift fra www.turliv.net og resultatet ble veldig bra! Vi blandet ferdige poser med melblanding og bakepulver og når vi skulle lage "brødet" tilsatte vi bare vann i posen, knadde til en jevn deig og stekte det i panna. Vips hadde vi ferskt, saftig og godt brød til frokost/lunsj. Det var veldig godt med variasjon, ferskt brød og ikke minst, det var uhyre enkelt! Dette kommer selvfølgelig også til å være endel av kosten vår under ekspedisjonen:

Pannebrød (nok til 4 rundstykker)
1 kopp grovt mel og diverse frø (linfrø, solsikkekjerner, gresskarkjerner og havregryn)
1 kopp hvetemel
1/2 ss bakepulver
1 ts salt
1 - 1 1/2 dl vann
smør/olje til steking

Bland det tørre i en plastpose før avreise. Ha vannet i melposen og kna deigen inni posen til en jevn, men seig deig. Del deigen i to deler i posen og slipp de rett ned i pannen med litt smør eller olje. Klapp deigen flat i stekepanna og stek på begge sider til pannebrødet er gyllent.

Mattørkeproduksjonen er endelig godt i gang

Nå er vi skikkelig i gang med å tørkeprosessen og posene med diverse tørkede grønnsaker fylles for hver dag som går. Kjøleskapet bugner av råe grønnsaker som bare venter på å tørkes. Vi har bestemt oss for å prioritere grønnsaker foreløpig da det finnes mye og gode tørrprodukter av frukt og bær på markedet fra før. Det vi er mest usikre på er tørking av fisk, men har fått tips om at vi kan bruke fisk som stiller samme standard som fisk til sushi. Så nå ligger krydret lå laks i tørkeren og vi er spente på resultatet! Tørket fisk og kjøtt vil vi oppbevare i fryseren for å øke holdbarheten.

Løk

Gulrøtter

Purre

Banan

Kiwi

Rå laks krydret med basilikum og havsalt

Tørking av egen mat

Selv om vi ikke er så altfor godt i gang ennå er jo målet for turen at vi skal ha med mest mulig av maten vår selv, i form av diverse selvtørket grønnsaker, kjøtt og fisk satt sammen til herlige turretter. Samt frukt til grøt og snacks. Vi har til nå testet ut tørking av gulrøtter og kjøttdeig som begge ble veldig vellykket. Etter å ha surfet rundt på nettet har vi satt opp ei liste over matvarer vi skal teste ut i dehydratoren vår:

Grønnsaker:
- Gulrøtter (bør forvelles først)
- Purre
- Løk
- Asparges (bør forvelles først)
- Chili
- Hvitløk
- Sopp

Kjøtt og fisk:
- Sommerkoteletter (bør stekes først?)
- Oksekjøtt (kan tørkes rått og stekt)
- Svinekjøtt (bør stekes først)
- Kylling (bør kokes først)
- Kjøttdeig (magre typer, bør stekes først)
- Magre pølser
- Filetbacon (stekes først)
- Kyllingkjøttkaker (stekes først)
- Ulike typer fisk (stekes først?)

Frukt og bær:
- Banan (bør ha på sitron i forkant for å slippe brunfarge)
- Mango
- Eple (bør ha på sitron i forkant for å slippe brunfarge)
- Pære (bør ha på sitron i forkant for å slippe brunfarge)
- Kiwi
- Ananas (fersk)

Annet:
- Egg (blandes og stekes som eggehakk, tørkes og kjøres i maskin til pulver)

Vi har altså litt av en jobb foran oss! Vi vil på forhånd lage til ferdige frokost- lunsj- og middagsblandinger og vil ta utgangspunkt i tips og erfaringer fra Lynvingen. Vi kommer også til å basere oss på noe mat på hyttene og variere med ulike typer kjøpt turmat.

Om vi tar utgangspunkt i oppskriftene til Lynvinge og at vi kun skal spise dette hver eneste dag på hele ekspedisjonen (121 dager), så må vi ha tørke oss ihjel for da trenger vi 9 kg tørket fisk, 9 kg tørket kjøtt, 5 kg tørket frukt og 12 kg tørkede grønnsaker...

Ekspedisjonstrening

Når vi snakker om ekspedisjonen vår blir vi ofte spurt om hvordan vi trener frem til turen. Jeg må ærlig innrømme om at vi ikke har laget noen plan for dette annet enn at sko må gås inn og nye sekker testes ut slik at vi kan stole på at utstyret ikke vil gi oss unødvendige plager underveis. Mulig det er en smule naivt, men jeg har hele tiden tenkt at dette er vi spreke nok til å gjennomføre. Vi er begge over gjennomsnittet aktive og trener både ofte og variert hvor både utholdenhet og styrke er ivaretatt. I fjor gikk vi i fjellet i 2 uker med 25kg hver på ryggen uten at dette var noe problem i det hele tatt. Likevel har alle disse spørsmålene gjort oss litt nervøse, kanskje vi bør legge inn litt ekstra turtrening i tillegg? Så i dag var planen å gå over Vidden (gå fra bilen ved Svartediket og opp til Ulriken og gå fjellsiden til Fløyen og ned igjen til Svartediket), slik gikk det:

Vi satte fra oss bilen ved Svartediket og måtte raskt ta på solbrillene da det dukket opp en rund, stor skinnende sol på himmelen. Vi så på hverandre, gliste bredt og ga hverandre en "high five" før vi trasket oppover. Klærne forsvant lag på lag når vi beveget oss oppover da det var fin temperatur og sola varmet godt. Selv om overraskende snø møtte oss tidlig i løypa, var vi like fornøyd og tuslet oppover mens vi snakket og diskuterte gode og mindre gode ideer rundt Ekspedisjonen. Vi gikk nok litt i vår egen Ekspedisjonsverden for tåka og vinden kom brått på. Etterhvert så vi veldig lite. Beina var klare for å gå videre, men vi var lite hippe på å gå oss bort oppe på Vidden i slaps og nullsikt. Som en bekreftelse på rett valg kom regnet akkurat i det vi satte oss inn "Bruse" (ene vogna til Ulriksbanen) og forsvant nedover igjen med den. Så, det ble altså ikke Vidden på oss i dag, men vi fikk en fin tur opp til Ulriken og med fine bein ser det lovende ut videre også :-)

Ulriken i sikte med Bergen i bakgrunnen før tåka kom.

Sola var sterk tross tåke.

To stykk turglade sjeler på Ulriken i dag.

Til ære for alle dere som etterspør treningen vår er planen å legge inn jevnlige turer til Fløyen, Ulriken, Stoltzen og andre Bergensfjell fremover.

Sykle første etappe?

Første stykket på turen går fra Lindesnes til Knaben leirskole i Setesdalsheiane. Dette er et stykke på rett i overkant 11 mil og går hovedsaklig langs vei. Hvis vi baserer oss på å gå dette stykket regner vi med å bruke ca 4 dager. Vi sitter derfor og vurderer å gjennomføre denne etappen på sykkel istedet. Har vi med følgebil som tar sekkene våre så slipper vi unna med maks 1-2 dager på denne strekningen.

Nå er jo ikke målet vårt å korte ned på turen eller å gå den raskest mulig, men målet er heller ikke å traske milevis langs vei, vi vil opp i fjellet! Ved å starte på sykkel er vi selvfølgelig avhengig av å få transportert med oss sykler og noen som vil følge oss dette stykket med bil.

Vi tenker så det knaker. Vi har jo også fått med oss at det er mye snø østafjells og har diskutert hvorvidt vi kanskje bør snu ruta for å slippe unna trasking i tung snø. Men nå har det jo kommet store mengder snø i Troms også.. Vi får bare krysse fingrene for fint vårvær og derav god snøsmelting i fjellene, så får vi heller ta avgjørelsen når det nærmer seg.

"Litt" snø skal vi da takle ;-)

Langtur i 2009

Selv om dette blir den desidert lengste turen vi skal på (hittil), så har vi vært på aktiv langtur tidligere også. 13. juli 2009 satte vi oss på syklene i Trondheim med 20kg oppakning hver og satte kursen nordover. 30 dager senere satte vi opp teltet en siste gang i Harstad. Da hadde vi tilbakelagt hele 1400km på sykkelsetet og 29 netter i telt. Vi fulgte kystriksveien (R17) gjennom Nordland, syklet videre opp til Bodø og tok ferja ut til Å hvor vi syklet innover Lofoten til turens endestopp, Harstad. Derfra seilte vi med Hurtigruten tilbake til Trondheim.

Vi kan ikke si annet enn at vi hadde en fantastisk tur! Med kun 3 regndager totalt og standarden med 30 plussgrader i Loftoten kunne det bare ikke bli feil. Og med 29 netter i telt kunne vi til slutt sette opp teltet i blinde. Værmessig satte vi standarden for langturer i fremtiden (!) og vi satser stort på samme værlykke på den kommende turen. Her kan du se et lite knippe bilder fra sykkelturen:

Telting ved Namsos, Fjærbotn

Fantastisk utsikt fra Skjæringen, en av de 7 søstre utenfor Sandnessjøen

Flott landskap mellom Kilboghamn og Ørnes

Fantastiske Lofoten med postkortflotte Reine

Hvite strender og tilnærmet midnattssol på Fredvang i Lofoten

Nok et postkortmotiv fra Lofoten, Napp

Sydenstrand og sydenvarme, men vanntemperaturen minte oss på at vi var i
Lofoten, nærmere bestemt på Hov

Ut mot Henningsvær

Fra Henningsvær

Vakker morgen i Sildpollnes

Kamerautstyr

På turen tar vi med oss vårt Canon eos 600d. Vi har et standardobjektiv på 18-55 mm samt et teleobjektiv på 55-250 mm som vi alltid har med oss. Vi har også store planer om å gå til innkjøp av en vidninkellinse da vi mener dette virkelig kommer til sin rett når vi skal fotografere fantastiske Norske landskapsbilder. Da er det plutselig snakk om at vi skal dra med oss 3 objektiver på ekspedisjonen. Det er jo stort sett verdt det, men vi vil også spare på vekt. Vi har sett at canon har kommet med en zoomlinse på 18-300 mm. Vi er en smule skeptisk til hvor mye en slik løsning går på bildekvaliteten, men vet for lite.. Noen som har litt mer peiling eller har noen gode/dårlige erfaringer å dele med oss?

Nytt kokeapparat, eller historien om hvordan ting tar tid

Å dra på langtur krever utstyr. Utstyr må velges og kjøpes. Å velge kan gjøres lett, eller det kan gjøres på vår måte. Dette er historien om hvordan vi så langt har brukt 2 uker på å kjøpe et kokeapparat.

Utgangspunktet var greit. Når turen plutselig tar en hel sommer må vi nok dessverre innrømme at brenneren vår verken er energieffektiv eller stabil nok til å klare turen. En nyinvestering må til. Alt vel så langt. Gå på butikken og si hva vi skal ha. Eller, men, tenk om....


Det begynte i det små. Vi har hatt en gassbrenner, og liker å bruke gass. Problemet er som nevnt at vi bruker opp gassen litt fortere enn ønsket, og at konstruksjonen er ustabil. Så hvorfor ikke bare gå i butikken og kjøpe en ny gassbrenner som er bedre på de punktene? Neida, først må vi finne ut hvorfor vi liker gass. Og kanskje finnes det noe vi ikke har tenkt på...

Følgende endte vi opp med

Etter 3 kvelder på internett

Egenskap	Gassbrenner	Bensin	Rødsprit
Drivstoff-forbruk sommer (1 mnd)	2,0 kg	2,2 kg	4,0 kg
Drivstoff-forbruk vinter (1 mnd)	6,0 kg	5,0 kg	9,0 kg
Effekt (KWh/kg)	12,7	12,0	7,4
Effekt sommer	2500 - 3000 W	2500 - 3000 W	1000 W
Effekt ved null grader	500 - 1500 W	2500 - 3000 W	500- 1000 W

*Effekt er selvsagt også avhengig av brenneren.
Parafin, lampeolje og diesel er andre alternativer vi har sett på som delvis inngår i tabellen (den er egentlig en del større, men det passer dårlig inn i internettformatet..)

Fortsatt ser det bra ut for gassbrenneren. Utfordringen med disse er at de mister en god del effekt så fort temperaturen kryper nedover, noe den har en tendens til å gjøre gjør høyt til fjells morgen og kveld når vi lager mat...

Bensinbrennere er et mye bedre alternativ når det er kaldt, men til gjengjeld er det litt mer kompliserte brennere som dermed øker faren for at det oppstår problemer. Hakket mindre renslig enn gassbrennere blir det også fort når tanken skal etterfylles. Ut over det er drivstoffet billig, de brenner rent (ved bruk av miljøbensin/renset bensin), de trenger ikke annet drivstoff til forvarming og de har høy varmeeffekt.

Spritbrennere har ikke vært et alternativ for oss de siste årene, og er det fortsatt ikke. De har kort brenntid før du må avkjøle brenneren og fylle nytt drivstoff, og for lav effekt.

3 nye kvelder med jakt på mer info...

Så der åpnet vi en dør på gløtt. Ønsket, basert på komfort og sedvane er  en mer effektiv og stabil gassbrenner. Men det ser jo kjekt ut å ha en  multibrenner som takler forskjellige typer drivstoff. Første steg videre i jakten er utfordringene gassbrennere byr på, og eventuelle løsninger på dette:

De vanligste beholderne på markedet inneholder en 70/30-blanding av butan og propan, mens enkelte også blander dette med isobutan og etan. Problemet for gassbeholderne i kulden er at redusert temperatur gir redusert trykk inne i boksen, og mindre gass slipper ut. De ulike gassene påvirkes også ulikt av temperaturen:

Gass	Kokepunkt	Brennverdi (MJ/kg)
Propan	- 42	50,3
Butan	- 1	49,5
Isobutan	- 11,7	45,6
Etan	- 89	51,9

Ved en temperatur på minus 1 grad vil altså en vanlig gassbeholder inneholde 30% propangass og 70% butan i væskeform, som ikke kan utnyttes. Det er dermed kun 30% av gassboksen som kan benyttes og effekten er betydelig redusert.

Så hvorfor består ikke boksene av ren propan slik at problemet unngås? Svaret er vekt. For å holde på trykket fra større mengder propan i gassform kreves det betydelig sterkere struktur enn gassbeholderne som benyttes i dag, og ulempen dette medfører i økt vekt er det særdeles få turgåere som ønsker i sekken.

Produsentene har presentert to løsninger på denne utfordringen,

1. Innblanding av isobutan og etan slik at mengden butan reduseres til 50%.
2. Utvikling av utstyr som lar deg benytte gassbrenneren opp/ned, slik at væsken renner ut.

Av det vi har kommet over i butikker rundtom Bergen reduseres da utvalget til følgende brennere:

MSR WhisperLite, WindPro II eller Dragonfly
Primus OmniLite, Gravity II MF, Omnifuel, Multifuel, Express Spider (Eta Power og Spider)
Koeva Booster +1, Moonwalker, Dual Max
Optimus Vega, Nova+

Og hva endte dette med? jo

3 nye kvelder med jakt på mer info...

Brenner	Koketid	Brenntid	Effekt	Drivstoff	Vekt (g)
Optimus Vega	3 min per liter (4,5 min per liter i sparemodus)	160 min på maks (230 g)	3700W (1400W i sparemodus)	Gass	178
Optimus Nova+	3,5 min/l	150 min (450 ml)	2850W	Parafin, bensin, diesel	430
Koeva Booster +1	3,3 min/l	110 min	2100W (gass), 3500W (bensin)	Bensin, gass	530
Koeva Moonwalker	5 min/l	100 min (230g)	1920W	Bensin, gass	300
Koeva Dual Max		195ml/h bensin, 123g/h gass	2530W (bensin) 1680W(gass)	Bensin, gass	341
Primus Omnilite TI	2,4 min	100 min (230g)	2600	Bensin, gass	341
Primus Gravity II MF	4 min	70 min (230g)	3000	Bensin, gass	365
Primus Omnifuel	2,6 min	70 min (230g)	3000	Bensin, gass
Primus Multifuel EX	3,9 min	70 min (230g)	2700	Bensin, gass
Primus Express Spider	3,35 min	119 min (230g)	2000	Bensin, gass	198
Primus Eta Power	3,3 min	119 min (230g)	2000	Gass (bensin via tilleggsutstyr)	804
Primus Eta Spider	3,35 min	119 min (230g)	2000	Gass (bensin via tilleggsutstyr)	599
MSR WhisperLite Universal	3,8 min	110 min	Bensin 2784W Gass flytende 3018W gass 1553W	Bensin, gass	498
MSR Windpro II	3,5 min		2000 W		327

Tabellen er ca 3 ganger så bred med supplerende info (de ulike merkene gjør det ikke lett å sammenligne dem med hverandre), men uansett: Nå er vi klare for å gå i butikken...

Ca 50 ting å kjøpe før tur, og skal vi se, hvor mange uker igjen...Oi...

Tørking av kjøttdeig

Vi har eksperimentert litt med tørking av kjøttdeig siste uken - 684g kjøttdeig ble til 532g etter steking og deretter 229g etter tørking. Det gir en vektreduksjon på 2/3 fra opprinnelig vekt.

Vi har valgt å steke kjøttdeigen først for å bruke minst mulig gass når vi er på fjellet. I porsjonen på bildene krydret vi med basilikum, hvitløk og chili, mens vi tørker løk, tomater og annet snacks for seg selv og blander det sammen etterpå.

Tørkingen tok ca 7 timer på 50 grader.

Nye fjellsko

Egentlig kjøpte jeg nye fjellsko sommeren 2013 til toukersturen vi hadde på Hardangervidda over til Jotunheimen, men den turen ble preget av meget såre hæler fra første dag til hjemreise (en stor takk til compeed for overlevelse). Skoene satt som et skudd og var veldig gode, men et eller annet gjorde at de ikke helt passet foten min og jeg klarte heller ikke å gå de inn..

Høyre hæl etter første etappe..

Så var det venstrefoten sin tur.. (beklager mindre delikate bilder!)

Så da måtte det nye fjellsko til. Som med alt annet av utstyr finnes det uendelig mye på markedet. Vi kommer til å bære tungt og langt i ulendt terreng og da er det et must med sko med god støtte, hard såle og aller helst litt demping. Samtidig er det selvfølgelig viktig at skoen tåler mye vann. Jeg endte opp med Crispi Besseggen som er en rimelig lærstøvel. Jeg satser store kort på at de fungerer ypperlig til vår ekspedisjon!

Da var det på tide å teste de ut! Eller.. vi får heller nyte muligheten til å holde oss inne i styggvær nå som vi har den, regn- og vindværet som entret Bergen i går gjorde det lite fristende å testgå skoene på Askøy sine store fjell denne helga.. Vi tar det en annen dag ;-)

Ellers har vi fått hete (tørre?) tips om å tørke sommerkoteletter, så vi satser på sommerstemning i tørka i morgen.