Etappe 3: Gjendesheim til Storlien/Teveltunet

Rondane. Alvdal Vestfjell. Femundsmarka. Sylarna. Gjendesheim - Otta - Bjørnhollia - Breisjøseter - korsberghytta - Alvdal - Mistdalen - Sølenstua - Stenvika - Elgå - Svukuriset - Skedbrostugan - Tänndalen vandrarhem - Ramundberg - Fältjägerstugan - Helags - Sylstationen - Blåhammaren - Storlien/Teveltunet.

Da har vi faktisk kommet i mål med turens 3. etappe. Vi har de siste dagene vært så heldig å få litt drahjelp av Sara. Ei tøff Hitrajente som pakka sekken proppfull (nærmet seg vår størrelse og vekt) og la ut på 3-milsferd fra første dag! Verken vår snakking (Arne snakker vel ikke så mye at det gjør noe, Connie derimot..), diverse monsterstore stikkende/bitende insekter i hopetall, mange mil på beina eller tynede energilagre, har skremt henne vekk (bare noen lag hud på venstre lilletå.). Fantastisk med turfølge!

Trekløveret på tur i svenske Sylarna.

Denne etappen kan vi fint kalle gjestfrihetens etappe da vi har møtt så mange utrolig hyggelige og behjelpelige folk! For noen fantastiske mennesker som gjemmer seg der ute!

For å få med oss godbitene av Norge har vi under denne etappen gått både nord, sør, øst og kanskje litt vest og i alle høyeste grad unngått vei/asfalttrasking (ikke derfor vi er på ekspedisjon). Vi startet fra Gjendesheim med å ta buss nordøst til verdens navle, Vågå, så litt sørøst igjen til Otta, hvor vi etterhvert kunne ta fatt på Rondane. Rondane var veldig flott og et sted vi definitivt skal tilbake til! Vi gikk så videre over til Alvdal Vestfjell som er mindre kjent, men minst like flott. Vi møtte mye bygevær her og det var fasinerende å kunne følge skyene og bygene over horisonten.

Teltplass i Rondane, ved Bjørnhollia.

Vel over fjellet og på vei ned mot Alvdal sentrum for å skifte et ødelagt hoftebelteklips, bråstoppet vi ved tidenes svarteste skykant, heiv opp teltet og berget akkurat oss selv og sekkene inn i teltet før himmelen falt ned. Det ble turens tidligste kveld, men dagen derpå våknet vi grytidlig til sola på teltet. Vi vandret nedover grusveien i egne tanker da ei dame på ei koselig sæter plutselig ropte: "er det Connie?". Det viste seg å være Toril og Erland sin sæter, et vennepar av et vennepar av Connie sin far. Det endte med blingser med egg og bacon, iskald melk og deilig te i sola. En veldig hyggelig lunsj i godt selskap, tusen takk! Vi ruslet videre nedover veien da ei ung dame kom kjørende nedover. Hun hadde hørt at to vandrere kunne trenge skyss ned til Alvdal, så da var det bare å hive seg inn i bilen. Vi husker dessverre ikke navnet, men ei veldig hyggelig gårdsjente fra Alvdal var det.

Toril stilte med flott bevertning på sætra i Alvdal.

Etter å ha fått ordnet det vi skulle og sett mer på kartet, fant vi ut at vi skulle ta toget ett stopp sørover. Hanestad viste seg å være ei bygd på ca 30-40 innbyggere, så vi var rimelig heldig som traff Olaf på togstasjonen. En veldig hyggelig eldre kar som ikke kunne tillate at vi skulle gå over til Øvre Rendal på vei i det regnet som akkurat falt ned fra himmelen i bøtter og spann. Mens han ga oss en innføring i lokalhistorie kjørte han oss over fjellet, men når vi kom frem regnet det fortsatt like mye. Olaf var uvillig til å slippe oss ut av bilen og mente det var bedre at han kjørte oss til en kamerat som bodde ennå nærmere stien vi skulle starte fra. Kameraten var dessverre ikke hjemme og regnet falt fortsatt. Vi ble sittende i bilen mens Olaf tenkte høyt. Da kom plutselig kameratens kone ut av huset og lurte på hvorfor vi sto der. Olaf fortalte og vi sa sjenert hei. Odveig var en smule skeptisk (hvem hadde vel ikke vært det?), men tok oss med inn og disket opp med deilig te og kveldsmat. Etterhvert gikk praten veldig lett og det ble et trivelig selskap som endte med flere gode tilbud, både om dusj, overnatting og kjøring inn til Mistdalen der stien startet. Vi valgte det sistnevnte (dusje hadde vi nå allerede gjort for uka) og kom ut på stien igjen. Tusen takk til Olaf og Odveig! Vi sender dere selvfølgelig kort fra Nordkapp.

Storspove i Mistdalen.

Etter en dagsetappe var vi kommet oss til Femunden og fikk hilse på all verdens av insekter på Sølenstua camping. Vi hilste også på dusj, klesvask og de hyggelige folkene med hunder i naboteltet. Planen var nå å gå langs vei opp til Femundsenden og Sorken, men dette synes Frode var for gæli. Han hadde bare en toseter, så da skysset han oss avgårde til Femundsenden en og en. Tusen takk til Frode og Toril!

Stenvika ved Femunden.

Stenvika i Femunden.

Tamrein ved Femunden som løp rett mot oss. Underlig opplevelse..

Forelskelsen i Femunden har dere jo fått høre om før og ferden vår mot butikken i Elgå som endte med fall i elva og leteaksjon. Etter mange opplevelser var Femunden over og vi vandret over til svensk side. Vi var en smule skuffet over at det meste så ut som i Norge og at insektene stakk like mye her, om enn hakket mer. Det ble noen dager med skog, myr og enorme mengder bitende og stikkende innsekter, men veldig fint vær, før vi ankom Tänndalen. Regn- og tordenværet som var meldt kom akkurat da vi entret stedet og leting etter overnattingssted sto plutselig høyt på lista. Tänndalen viste seg å være en skidestinasjon og derav en ganske så øde plass sommerstid. Til slutt fant vi Tänndalen vandrarhem, men de holdt til nesten en mil unna. Etter en kjapp telefon hadde de sendt en bil som plukket oss opp i regnet og vips bodde vi i en liten leilighet for oss selv. Det var sent, men vi spurte forsiktig om de solgte noe mat, men det gjorde de ikke. Men Ulla disket likevel opp en herlig middag som vi proppet i oss før vi kom oss i vår egen dusj og seng. Det var et utrolig koselig vandrehjem med to terriere løpende rundt i stua og veldig hyggelig betjening som etterhvert viste seg å være svenske Ulla og faren til Kurt Nilsen (norske Knut). De var meget bereist og vi pratet mye om turen vår og deres reiser og prosjekter. Dagen derpå fikk vi herlig frokost og såklart vi skulle få med oss knekkebrød videre. Ulla og Knut mente vi ikke burde gå opp i skogen nå som det hadde vært så mye nedbør pga gjørme og insekter, så det endte med at vi takket ja til å bli skysset til Ramundberg. Så slik hendte det altså at vi satt der i mange mil i bilen til faren til Kurt Nilsen.

Arne gjennombløt etter å ha vært i en tur i elva, vel uvitende om at vi akkurat hadde sendt ut nødsignal.

Krysser Riksgrensa til Sverige.

Fra Ramundberg var det bare å løpe videre i finværet og insektene for å nå Sara på Helagsstuga. Og onsdag morgen våknet vi til nok en finværsdag og frokost sammen med Sara. Det ble noen fine og lange dager med god mat, hyggelig selskap, prat, bading og mil unnagjort, før vi kom slitne og energiløse til Storlien sammen med monsterkleggen torsdag kveld. Det ble en stille kveld med telting rett ved E14, ca 300-500m fra Konsum Storlien hvor all sjokoladen ventet. Neste dag var vi litt mer pratsomme og tok oss bort til butikken hvor vi fråtset (Arne og Connie i hvertfall) i diverse mat og sjokolade og hvor Arne snakket litt med en bussjåfør. Bussjåføren viste seg å være en hyggelig nordlendning som ventet på oppdrag for å kjøre passasjerer som måtte ta buss for tog pga solslyng på togstrekket Hell - Koppang. Og som gjerne tok oss med over til Norge. Så der satt vi 3 sårbeinte alene på en 57-seters turbuss mot Norge. Vi trodde han skulle hive oss av ved veien, men han kjørte oss like godt helt inn på tunet til Teveltunet Fjellstue før han tok farvel. Helt absurd! Tusen takk!

Finvær i Sylarna.

Sara har hoppa i elva i Sylarna.

Connie i samma elva. Herlig!

Teveltunet viste seg å ha fulle rom da de skulle ha bryllup i helga, men depotpakke hadde de til oss. Etterhvert klarte de likevel å rote opp soveplass til oss, liksågodt en helt egen laftet hytte med stort fint tun! Vasking av klær ordnet de glatt og bil fikk vi låne til å skysse Sara tilbake til togstasjonen på Storlien. Siden hytta hadde to soverom og grill, feiret vi med å grille og beholde Sara ei natt til, fantastisk! Vi fikk til og med tatt oss en tur i kano og på SUP i Rypetoppen adventurepark.

Kanopadling ved brudesløret i Rypetoppen adventurepark.

Grillkos på vårt fantastiske egne tun på Teveltunet.

Dagen derpå, lørdag, fikk vi skysset Sara til toget og handlet ennå mer på Konsum før vi fikk hyggelig Trondheimsbesøk av Siri, Jon og vesle Peder. Arnhild med mann og venner møtte vi også da de tilfeldigvis var i Rypeparken den dagen, så det endte med "grillfest" på tunet vårt. Fantastisk hyggelig å se alle og være litt sosial igjen.

Nå starter etappe 4 og vi skal vandre gjennom Nord-Trøndelag opp til Skorovass. 6 uker på tur, snart halvveis!