Arne ramlet i elva i dag og det ble mye dramatikk! SOS-knappen på nødpeilesenderen ble utløst og sivilforsvaret ble sendt for å gi oss assistanse.
Det var imidlertid ikke oss det var dramatisk for. Arne ble ganske så våt, men i dette finværet tørket han fort opp, så vi kom oss raskt avgårde igjen. Igjen hadde vi nemlig en butikk å nå, denne gangen i Elgå. Vi styrtet bortover stien og videre bortover grusveier langt inni skogen da det plutselig dukket opp en bil. Først ble vi litt forundret over å se en bil der, men så ble vi så glad for at de gadd å stoppe opp for en prat. Mannen rullet ned vinduet "er det dere som går Norge på langs litt sånn på kryss og tvers?". Jammen ble vi overraska og glad. Hadde ryktet gått så langt? Vi har jo snakket med så mange. Nei, detta synes vi var virkelig koselig. " Vi er fra sivilforsvaret og er på leteaksjon etter dere". Leteaksjon, what!! Ikke første april i dag! "Dere har utløst SOS-knappen i dag, stemmer det? Vi fikk beskjed for ca halvannen time siden. Er dere sikker på at alt er bra med dere?". Det var da det gikk opp for oss at nødpeilesenderen antakelig hadde fått seg et bad sammen med Arne. Og riktig, den var temmelig fuktig på alle kanter og hadde da gått helt i svart.
Stakkars familien til Arne som fikk telefonen fra nødetatene og som kjente på bekymringene, mens vi vandret ubekymret og tilfreds i skogen på vei til Elgå. Nå sitter vi allefall på Bryggeloftet på Elgå og nyter en bedre sikburger, mens nødpeilesenderen tørker opp og forhåpentligvis er klar til å leve videre med oss.
Takk til Hovedredningssentralen for at dere sendte ut hjelp til oss! Det er på sett og vis greit å vite at senderen virker (virket?) og at hjelpa kom såpass raskt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar